Noe jeg veldig sjeldent skriver om på bloggen er fuktige kvelder som kryper inn i de små timer. Jeg nevner jo at jeg har vært på en snurr, men detaljene utelater jeg stort sett. Så, hvem er jeg egentlig på byen? Jeg kan si det slik at jeg har hatt flere perioder. Da jeg nettopp startet å feste var jeg hun som danset natten lang, helst på både bardisker og ved strippestenger. Jeg var mye på Gran Canaria den perioden, og der var jeg fast inventar på bardisken til Harleys. HAHA. Jeg spurte faktisk eieren av utestedet om jeg kunne starte å jobbe som bardisk-danser der, siden jeg syns jeg var så flink. Han sa vi kunne prate om det dagen etter, siden jeg åpenbart var litt for langt ned i flaska. Jeg turte ikke å dra tilbake på Harleys resten av ferien, hehehe. En annen gang da jeg var i Alanya med bestekompis Andreas (som digget å danse like mye som meg), mistet vi hverandre midt inne på et av de største utestedene der som heter Robin Hood. Det var jo ikke bare bare å finne hverandre igjen, så jeg fortsatte bare festen for meg selv. Jeg sto oppe på et podium (der også med strippestand) og shaket løs som en crazy person over hele dansegulvet. Plutselig ser jeg Andreas på den andre siden av klubben, der han også står på et lignende podium og var i samme modus som meg. Vi vinket til hverandre og fortsatte festen. HAHA, herreguuud glad den perioden er over.
ME AFTER MIDNIGHT
Anyways! På byen er jeg nok den mest spontane. Alkoholen forsterker bare min naturlige, spontane natur – noe som har gitt meg ekstremt mange historier å le av dagen derpå. Av og til lurer jeg seriøst på hva jeg driver med. Jeg har sett det meste, på godt og vondt. Det er ikke lenge siden jeg satt på et nach der alle var rusa på dop for eksempel, noe som tydeligvis var helt vanlig for de. Jeg tok naturligvis ingenting selv og tar helt avstand til det (jeg skjønner ikke greia, og kommer heller ALDRI til å støtte det!!). Da jeg oppdaget situasjonen dro jeg rett hjem. Disse menneskene er ikke i min omgangskrets, så hvorfor jeg var på nach med de er et spørsmål i seg selv.. Men men, man får se på det som en opplevelse rikere. Når man ser andre skifte oppførsel på den måten grunnet dop bekrefter det bare nok en gang hvorfor jeg tar avstand. Det er ufattelig skummelt syns jeg, og ikke minst en skremmende kultur alt for mange tar del i. Bare si nei?
TRYING TO LOOK SEXY, AFTER ONE DRINK TO MANY
På byen er jeg vel den som smiler bredest, og vil bare ha det moro. Jeg klarer ikke å plassere meg i en spesiell kategori, siden det kommer sykt an på humøret. Èn kveld vil jeg danse, mens en annen bare sitte å le med venna. Jeg er også den som bare sniker meg unna, om jeg for eksempel begynner å kjede meg eller er for full. Omtrent hver søndag våkner jeg opp med meldinger om “hvor ble du av i går??”, fordi jeg tok en ninja og dro hjem uten å si ifra. Typisk meg. Nå er det mandag, og jeg merker det skal bli godt med en rolig uke og helg uten alkohol. Ja, det er både moro og spennende å dra ut på byen – mens enda bedre det når man våkner tidlig, drar på trening, spiser sunt og føler seg vel. Det er noe jeg higer etter denne uken merker jeg!
Så, hvem er du på byen? 😉
