Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en skikkelig hyggelig kveld med jentene. Vi ses alt for sjeldent. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi hadde en skikkelig jentekveld (det vil si å ligge langflat i sofaen å prate om alt og ingenting). Moldegjengen som bor i Bergen er så travle på hver sin kant. Jeg savner det første året i Bergen, da ingen hadde en bekymring i verden og vi var sammen flere ganger i uken. Nå er det liksom sånn at vi såvidt sees en gang i måneden. Men men. Ekte vennskap er det samme uansett om man møtes hver dag eller en sjelden gang i blant. Herregud, jeg som faktisk holdt på å avlyse i kveld fordi jeg var så sliten etter møtet. Jeg er glad jeg dro. Sånne stunder gir meg så mye energi!
Som vanlig gikk praten løst. Her kan man legge igjen filteret hjemme, for å si det sånn. Jeg tenkte på det på vei hjem. Hvor ufattelig viktig det er å ha mennesker man stoler på. Som man kan fortelle absolutt alt til, uten at det sprer seg videre. Fy faen ass. Det er noen mennesker som vet absolutt alt om meg. Da mener jeg alt. Om halvparten hadde kommet ut måtte jeg seriøst ha flyktet til amerika. Heldigvis vet jeg at det aldri kommer til å skje. Vennskap er gull verdt!
Bilde av meg og Martine (kveldens venninnekveld-vert) fra den første bobleshoppingen vi hadde på Janne & Julia i august 2016.
Nåååå skal jeg sette på en innsovningsserie på macen, og forhåpentligvis sovne rimelig fort. Alarmen er satt på 06.00 i morgen. Burde ikke være noe problem nå som døgnrytmen min er så bra 😉 Hehe. God natt!