KYGO – PERMANENT
Åh, i dag vet jeg ikke helt ass. Jeg er i et skikkelig rart humør. Verken glad eller lei meg. Føler meg veldig tom og sliten. Det er som om jeg plutselig har begynt å føle meg som et..vanlig menneske? Tidligere var jeg liksom enten superglad, eller lei meg. Ingen mellomting. Nå har jeg på en måte begynt å stresse med livsviktige valg, og føler jeg er på et sted i livet der jeg burde velge. Problemet er bare at jeg ikke vet hva eller hvor jeg må ta avgjørelser. Jobb, kjærlighet, generelt livet?!?! Hvorfor har jeg det sånn??? Det er så sykt frustrerende!
Syns også det er supervanskelig å forklare med ord hvordan jeg har det. Fordi jeg har det jo helt fint, både på privaten og i karrieren! Jeg går bare med en konstant følelse om at noe mangler. Spenning, kanskje? Nye impulser? Ingenting er jo nytt lengre, og det gir meg helt angst. Jeg er livredd for å gro fast i samme rutiner eller tankesett. Å ikke utvikle meg.
Av og til er det faktisk skikkelig slitsomt å ha den personligheten jeg har. Å alltid ha en konstant uro for å gå glipp av noe life changing. For det er jo akkurat det jeg både er og alltid har vært ute etter. Hendelser som bare overvelder meg og gir meg et nytt syn på livet. Som en ny start, på en måte. I 24 år har jeg oppsøkt spenning på de merkeligste måter og steder, og jeg har gang på gang funnet det jeg ubevisst har vært ute etter. Mens nå er det litt sånn.. been there, done that.
GENSER – HER / KÅPE – HER / BUKSE – HER
Det er ikke sånn at jeg har lyst til å gjøre en forskjell eller endre verden. Dette er en total egoistisk greie. Apropos egoistisk. Jeg pratet meg Ingeborg om akkurat dette i går. At jeg ikke er egoistisk for fem flate øre når det kommer til penger, ting eller å dele. Men tiden min, der er jeg sykt egoistisk. Tar lite hensyn kanskje, jeg vet ikke. Gjør ting for min egen del.
Jeg vet ikke om jeg gir noe mening til deg som leser dette. Om ikke alt for lenge vurderer jeg å reise bort, helt alene. Bare ta en langhelg å legge en plan for meg selv. Hva er det jeg egentlig vil?
TAKK for at du beskrev akkurat det jeg haha følt den siste tiden. Er forresten like ganmel som deg og fiskene jeg også
Digger bloggen!
Klem
Ææ kanskje alle fisker på 24 år føler det sånn nå? Haha, jeg tror faktisk på horoskop!
Tusen takk, det blir jeg glad av å høre <3 Stor klem og god helg!
Har det sånn selv for øyeblikket. Grubler skikkelig på hvor jeg skal, og har behov for å sette meg ut i en situasjon der jeg ikke kjenner noen, og der jeg ikke har noen forkunnskaper, for så å lære meg alt fra scratch. Da føler jeg på en måte at jeg lever, når jeg gjør ting jeg absolutt ikke kan fra før, og ikke kjenner noen.
For min del blir det nye studier og en ny by etter sommeren. Vet bare ikke helt hvilken linje og by jeg skal til (vurderer Bergen). Derfor planlegger jeg som du nevner her, å dra på en liten ferie for meg selv å gruble på disse tingene, helt alene og litt vekk fra alle kjente. Føler avstand kan gi litt bedre perspektiv på ting. Vi er hvert fall fler som grubler på disse tingene 🙂 Lykke til med grublingen <3
Det er nok bare en periode for oss begge! Ordner seg jo til slutt. Kan absolutt anbefale Bergen som studentby forresten. Trives supergodt <3 Klem
Syns du ligner litt på gamleJulia som var litt vel glad i å være brun nå? Mulig du bare nettopp har tatt selvbruning ogat det er derfor. Syns iallefall du er minst like fin når du har en litt svakere brunfarge. Håper du ikke tar det ille opp, for jeg syns du er en av de mest naturlige vakre bloggerne jeg vet om!!
Haha ja det kan godt hende! Hadde nettopp tatt selvbruning, så var kanskje litt intenst brunfarge nå på vinteren ja 😀