Meg og fineste Kristine, som jeg har blitt bedre kjent med de siste ukene. Disse bildene er helt uredigerte, og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg la ut helt “rå” bilder på bloggen. Jeg likte stemningen her. Helt uten fargekorrigering, airbrush eller fjerning av unødvendige elementer. Av og til tar jeg meg selv i å stresse alt for mye i å møte nye mennesker in real. Tenk om de har sett meg på bloggen, og syns jeg ser helt annerledes ut i virkeligheten? I sta fikk jeg en kommentar på bloggen, av en jente som så meg på kino på søndag. Hun sa jeg så lik ut i virkeligheten som på bilder. Det syns jeg var veldig deilig å høre. Jeg har blogget lenge, og har lært meg hvilke vinkler og lys som funker best. Dessuten har jeg lært meg den nydelige funksjonen som fjerner kviser og gjør øyner klarere. Det er egentlig en summel greie, hvordan man kan fikse på seg selv og plutselig bli et annet menneske. Men sånn fungerer det jo ikke in real life. Da synes alt, og hele deg er out there. Så ja. Kanskje jeg ikke trenger å airbrushe huden min, eller redigere fargen på alle bildene mine. De er jo fine nok som de er. Jeg fin nok som jeg er.