Jeg hadde ikke den beste starten på sommeren. Det var mye følelser, usikkerhet og forandringer i livet mitt som gjorde meg usikker på hvordan denne sommeren kom til å bli. I slutten av mai pakket jeg kofferten, la Zara i reiseburet sitt og satt kursen mot Oslo. Hvor lenge, eller lite jeg skulle bli her visste jeg ikke. Jeg ble tatt i mot med åpne armer av mine bestiser June og Glenn. Her har jeg bodd i over en måned, og vi har hatt det helt fantastisk som samboere. Venner som dette er gull verdt, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten de.
Vi har ledd, grått, vært på to festivaler, flere byturer, trent, spist sunt, spist usunt, lagt planer for livet, hatt mange gode samtaler og vært med hverandre. Jeg hadde ikke sett for meg en så fin måned. Jeg er glad, og jeg har det utrolig bra. Å være med vennene sine 24/7 er virkelig terapi for meg. Har aldri fått tid til å være alene for å tenke over livet og veien fremover. Kanskje det ikke er så ille? Jeg har jo nok av tid til å filosofere da høsten og regner melder sin ankomst. Akkurat nå vil jeg bare leve. Jeg vil være glad og sveve på en rosa sky enda litt til. Hverdagen kommer brått nok på, derfor skal jeg sørge for at denne sommeren fortsetter så bra som den har vært den siste tiden.
Tusen takk for denne gang, Oslo! Og tusen takk for gjestfriheten June og Glenn ♥ Nå reiser jeg videre til Molde for å være med familie og venner, noe jeg har gledet meg til lenge.
For et fint innlegg! Er så viktig det du skriver! Det er viktig å nyte sommeren – regnet kommer fort nok 🙂