Når jeg skrev denne overskriften tenkte jeg først “wow, for en click bait overskrift!”. Nå forventer dere sikkert at jeg skal skrive at jeg gråt fordi jeg så en trist film på tv, eller at jeg brakk neglen min og det gjorde dritvondt. Det er jo tydeligvis sånn det funker i bloggverdenen nå til dags.
Men, fra spøk til alvor. Et av mine mål for bloggen i 2017 er å bli mer personlig igjen. La dere bli kjent med den ekte Julia, og ikke kun den overfladiske delen av meg som alltid har det gøy og bra. Jeg var flink til det tidligere, mens etter åtte år som blogger har jeg bare blitt mer og mer selektiv i hvilke følelser jeg ønsker å dele her. Nå håper jeg det kan snu!
Så ja, tilbake til overskriften. Jeg vil anse meg selv som en ganske sterk person. Men hva jeg legger i ordet “sterk” har endret seg mye det siste året. Tidligere har jeg vært overbevist om at å skubbe alle de vonde følelsene i en låst boks i hodet er den beste løsningen på alle problemer. Jeg kanaliserte kun de gode tankene mine, og hadde det egentlig helt toppers 24/7. Flere hendelser burde gjort meg lei meg, frustrert eller sint – men neida. Jeg la alt i boksen, låste og fortsatte like lykkelig som før. Sånn fungerer det jo ikke i lengden, og jeg gikk på en skikkelig smell tidligere i høst der jeg sto ansikt til ansikt med alle mine demoner. Jeg er ikke interessert i å gjøre samme feil igjen, for det var virkelig ikke en lett periode. Minner og tanker fra flere år kom susende tilbake. Alt på en gang. Ingenting hadde blitt bearbeidet. Plutselig var jeg ikke så sterk likevel.
Det jeg har lært av alt dette er at det er mye bedre å ta ting når det skjer. Det er helt okei å være lei seg og frustrert. Livet mitt er ikke perfekt, noe jeg tviler på noen sitt er. Vi har alle ting, både store og små, i hverdagen som kan være utfordrende. I går ringte jeg til pappa og pratet om ett av mine problemer. I stedet for å late som ingenting, tok jeg meg en skikkelig gråterunde. Jeg fikk en skikkelig utblåsning, og det trengte jeg. Da vi la på røret følte jeg meg ti kilo lettere, og jeg føler meg som meg selv igjen.
Tidligere var jeg kanskje ikke så sterk som jeg trodde. Jeg turte ikke se ting som de faktisk var. Kanskje jeg rett og slett var litt svak. Nå er ting veldig annerledes, og jeg er utrolig glad for at jeg tør å ta ting som er vanskelig med en gang. Det er utrolig nok ikke så skummelt som jeg så for meg. Små ting kan fort bli store om man lar de koke i topplokket lenge nok, og det er jeg ikke interessert i.
Så ja, i går gråt jeg og det var forbanna deilig.
JAKKE HER · BUKSE HER · SKO HER · SUNNIES CÉLINE · VESKE BALENCIAGA
I dag har jeg hatt en veldig bra dag, og jeg ser virkelig verdien i å prate med andre om vanskelige ting. Hvorfor jeg ikke gjorde det tidligere vet jeg ikke. Herregud, for en effekt det har! Jeg sier det igjen, jeg har en skikkelig bra dag. Jeg tror det har noe å gjøre med at når man først tør å prate om ting, så ufarliggjør man problemet. Det var kanskje ikke så dramatisk likevel.
5 kommentarer
Det så kaldt ut haha!
Men skjønner hva du mener, det pleier alltid å hjelpe å prate med noen som kjenner deg når ting ikke går så bra 🙂
Bildene er tatt for noen uker siden, så da var det heldigvis ikke så kaldt 😀 Denne uken har jeg pakket meg inn kan jeg si, hihi. Det er helt sant altså 🙂 Klem
Det deiligste er og bare la filteret renne av i blandt og bare være “naken” og sårbar for en liten stund. Fint med slike innlegg, det gjør deg ekte.
Det er helt sant, og det hjelper veldig. Klem 🙂
Det deiligste er og bare la filteret renne av i blandt og bare være “naken” og sårbar for en liten stund. Fint med slike innlegg, det gjør deg ekte.