FRA LATTER TIL TÅRER

Jeg syns ofte det er vanskelig å starte et blogginnlegg når noe kjipt har skjedd. Skal jeg være privat og fortelle dere, eller bare late som ingenting å legge ut dagens antrekk i stedet?

I går kveld kom jeg hjem fra Island. Det har vært den gøyeste og mest givende turen jeg noen gang har hatt. Både Andreas, Anna og Andrea er helt fantastiske, og jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv. Virkelig minner for livet og en tur jeg ser tilbake på med et stort smil.

Men. Da jeg kom hjem i går kveld var ikke alt som det skulle. Plutselig fikk jeg en trist følelse over hele meg. Jeg skalv, hylgren og fikk ikke puste. Det var som om den største depresjonen i verden kom over meg, og jeg var seriøst redd for meg selv. Jeg ringte til Ingeborg som kom i en taxi. Dere skjønner.. Jeg er alltid den glade, gøye og positive. Det er min rolle i vennegjengen. Jeg tar lett på ting og vil ikke bli synes synd på. Det siste året har jeg opplevd mye motgang. Jeg har opplevd mye fælt, rett og slett. Likevel vil jeg ikke at det skal gå utover hverdagen min, så jeg later som om alt er greit og holder oppe den glade og latterfulle fasaden. Men så kommer jeg hjem alene i leiligheten min og er trist og tom innvendig. Sier det ikke til noen.

I går tror jeg rett og slett sorgen over alt som har skjedd kom. De vonde følelsene jeg har utestengt i så lang tid. Jeg vet ikke hva som utløste det akkurat i går, etter en så fantastisk helg. Men nå er det på tide å face realiteten. Var det et panikkanfall? Er jeg deprimert? Jeg vet ikke. Tror egentlig ikke det. Men akkurat nå føles det ut som de fæle hendelsene skjer på nytt.

Så ja, det er altså ståa. Jeg vet egentlig ikke hva konklusjonen er, eller hva jeg skal gjøre. Akkurat nå skjelver jeg bare og har det virkelig ikke ok. Men jeg vil ikke trekke meg tilbake av den grunn, så vi snakkes litt senere.

18 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg så igjen i dette handlingsmønsteret at det nesten gjør litt vondt. Jeg har aldri snakket med hverken venner eller familie om problemene mine, og de to siste årene hopet det seg såpass opp at jeg begynte å oppleve symptomer på psykose. Jeg startet nylig med å gå til psykolog fast én gang i uken, og (hjelp, klisjé!) bare det å få snakket med noen om alt rotet i kroppen min har vært til stor hjelp. Det å ikke ha dårlig samvittighet for å lasse over sin egen smerte på noen jeg er glad i er kanskje det beste, i mine øyne, med å gå til en profesjonell. Det var utrolig skummelt i starten, men jeg merker at det er noe jeg virkelig trengte og den form for terapi er noe som funker bra for meg.
      Igjen, jeg kjenner dessverre ikke deg og jeg vil ikke fremstå som om jeg tror jeg gjør det eller vet hva som er best for deg, jeg håper bare du finner noe som kan hjelpe deg for der er mildt sagt jævlig å stå midt oppi noe sånt som dette. Du har virkelig all min sympati<3

    2. Du er kjempe modig som tørr å snakke om dette høyt. Jeg håper du finner ut av dette og klarer å finne ut hva som skal til for at du finner roen og stabilitet i livet ditt igjen <3

    3. Bara ett litet tips, ät extra magnesium, det är bra mot depression och utbrändhet.
      Gör dig inte frisk, men kan hjälpa.

      KRAM/KLEM

    4. Du skriver at det føles ut som om de fæle hendelsene skjer på nytt, så kanskje du lider av PTSD? Det er en form for angst.

    5. Er inne i en veldig kjip periode akkurat nå hvor jeg ikke helt klarer å finne gleden med livet, slik som jeg vanligvis gjør. Leste litt forskjellige blogger og tenkte at ´´nå skal jeg gå inn på Julia sin fordi hun får ikke alltid alt til å virke perfekt hele tiden, slik som omtrent alle(?!) andre bloggere gjøre uten unntak, og da føler jeg meg ekstra alene om at livet ikke alltid er perfekt. Også fant jeg dette innlegget <3 Takk! Alle sliter med sitt, men alt går heldigvis over!

      1. Det var utrolig trist å høre Sara <3 Det hjelper veldig å prate om det, og se at det faktisk ikke kun er du i den kjipt situasjonen. Heier på deg, klem!

    6. Er vell ikke så mye mer å si enn at de at som kommenterer slikt, gjør det av ren misunnelse – for å trykke andre ned og seg selv opp ! Så drit i de stygge folka, og tenk på hvem som egeneltig har det dårlig når noen gidder å bruke tiden sin på slike kommentarer !! :))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg