Det føles ut som evigheter siden jeg satt i huset til bestemor, og skrev mitt aller første blogginnlegg på den første bloggen min julianyl.blogg.no. Å si at jeg var en ungdom uten et spesielt eksponeringsbehov ville vært en stor løgn, for det var jeg absolutt. Jeg var veldig glad i oppmerksomhet, og jeg elsket å provosere. I oktober er dette seks år siden. Jeg merket fort at leserne kom, og at mange lot seg irritere. Stygge kommentarer ble lagt igjen, og jeg har nok blitt kalt de verste ordene i ordboka minst hundre ganger. Jeg elsket det. Elsket at folk lot seg provosere, og at bloggen min vokste.
Etterhvert prøvde jeg å fokusere på klær og mote. Der sto jeg å poserte midt i januar i en liten tubekjole og høye pumps og latet som om det var dagens skoleantrekk. Løgn. På skolen hadde jeg mest sannsynlig på meg en joggebukse og skiftet så fort jeg kom inn døren hjemme til det falske “dagens antrekk”. Haha! Jeg tok bilder hele tiden og maste hull i hodet på alle vennene mine om at de måtte ta bilder av meg. Dette var den gøyeste hobbyen jeg noen gang hadde hatt, og blogging var noe jeg virkelig mestret.
Det tok ikke mange månedene før jeg var på topplisten av blogg.no, og jeg husker dagen som om den var i går. Jeg ringte alle vennene mine og fortalte de den store nyheten, og i mine øyne var jeg like stor kjendis som Tone Damli. Hallo, jeg hadde tross alt kommet på topplisten på blogg.no liksom. Hahaha! Når jeg først kom på den listen skøyt lesertallet i været og jeg kom meg til slutt opp på 1.plass også. Det var en stor dag for meg. De første årene tjente jeg lite, eller ingenting på bloggen. Likevel brukte jeg mer tid på den enn en deltidsjobb og jeg elsket virkelig livet som blogger. Jeg følte meg utrolig voksen som dro på møter med potensielle samarbeidspartnere, dro til Oslo flere ganger i måneden for å delta på ting og jeg spilte også inn en reklamefilm for Gule Sider. Noen som husker den?
Men så ble jeg eldre, jeg ble rett og slett lei oppmerksomheten. Lei av at folk alltid skulle synse og mene ting om meg, og lei av å ha dårlig tid. Å kombinere skole, jobb, å være sosial pluss bloggen ble for mye. Jeg klarte ikke å levere blogginnlegg som tidligere, og jeg følte jeg oppdaterte fordi jeg måtte, og ikke fordi jeg ville. Rund årsskiftet 2012-13 bestemte jeg meg for å slutte å trykke publish. Det var nok, jeg ville leve livet som en normal 18 åring. I mitt hode var det å dra på byen hver onsdag og lørdag, og henge i sofaen med venninnene hver kveld. Å legge ned bloggen på det tidspunktet var nok helt rett avgjørelse for meg, jeg trengte en pause fra å alltid måtte gi av meg selv. Jeg hadde ikke mer å gi, jeg ville ikke.
Etter over ett år med pause bestemte jeg meg for å starte bloggingen igjen. Dette var noe jeg aldri hadde trodd, for da jeg sluttet trodde jeg at det var for godt. Jeg var utrolig spent da jeg postet mitt første blogginnlegg etter så lang tid, og reaksjonen fra dere lesere var helt fantastisk. Jeg kjente gleden spre seg i hele kroppen og motivasjonen var på topp! Dette elsket jeg, å kommunisere med et publikum som virkelig ga noe tilbake. Det ga meg veldig mye. Nå er blogghverdagen min helt annerledes enn den var for seks år siden.
Veien hit jeg er i dag har vært lang, og den har vært turbulent. Jeg har hatt mine beste og verste dager sammen med dere. Jeg har gått på veggen, og reist meg opp igjen. Dere har vært med flyttelasset til Ålesund, Oslo og Bergen. Dere har sett meg som norges største blogger i mine glansdager, og dere har sett meg som en forferdelig blogger som aldri oppdaterte annet enn gamle bilder og dårlig tekst. Akkurat nå er jeg i en utrolig god periode av livet mitt, faktisk den beste jeg har hatt så langt. Og derfor vil jeg takke dere.
Jeg er ikke norges nye blogg-ener lenger, likevel er bloggen min enda mer spesiell for meg nå enn tidligere. Min aller største og viktigste hobby har nå blitt mitt levebrød. Takket være dere. Det er DU som leser dette som gir meg mulighet til å jobbe med noe jeg elsker å gjøre. Det er på grunn av deg at jeg kan stå opp tidlig og virkelig glede meg til å starte på jobb. Jeg elsker bloggen min, og jeg elsker at jeg har muligheten til å gjøre dette. Du skulle sett meg her jeg sitter å skriver dette innlegget. Tårene renner fordi jeg er så rørt. Å vite at jeg har dere bak meg, og at dere heier på meg betyr så utrolig mye. Jeg har lyst til å møte dere alle og gi ut en stor klem. Det jeg egentlig vil fram til er å si TUSEN TAKK! Uten dere ville ikke dette vært mulig! Jeg vil dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på alle og enhver som velger å klikke seg inn på bloggen min hver dag. Jeg tar det ikke som en selvfølge, og jeg tar det absolutt ikke for gitt ♥
Om det er noe du savner, eller ønsker å se mer av på bloggen legg igjen en kommentar. Akkurat nå er jeg så utrolig glad i alle leserne mine at jeg sikkert hadde lagt ut hva som helst! Nesten 😉 Haha!
gøy når du mimrer Julia. Har fulgt bloggen din i maaange år, så blir nesten en reise tilbake i tid for meg også. du er rå <3
Koselig å hilse ordentlig på deg i helgen, og håper vi sees igjen snart! 🙂 Klem fra meg
Hei! Jeg elsker “dette visste du ikke om meg” type innlegg, personlige ting, antrekk – hvor får du din inspo fra?
Hei Julia! Åh jeg husker den første bloggen din så utrolig godt, hehe! Var skikkelig sjalu på deg husker jeg, at du torde å si akkurat hva du mente, og i tillegg var en utrolig flott jente! haha 🙂 Det er du faktisk enda! Det jeg gjerne kunne tenkt meg at du skrev mer om (hvis det er noe som du er interessert i til vanlig?) Interiør. Jeg har lagt merke til at du har missoni putene så vil gjerne se mer 😀 Skal snart flytte ut fra jenterommet og jeg klør i fingrene etter og begynne og kjøpe! Stor klem!
Så herlig å lese slike innlegg 🙂 Leser bloggen din fast, men pleier vanligvis ikke kommentere. Men når du først takker oss som leser den, føler jeg det er på sin plass å takke deg som skriver den. Klem 🙂
Husker det som det var i går at du begynte å blogge. Har alltid elsket bloggen din, og ble så glad da du startet igjen. Husker deg, Lars Tangen og Bea, haha. Også da du flyttet til Ålesund, og da du var med i Reklamefilmen til Gule Sider. Digger deg og bloggen din like mye nå som da, tror jeg omtrent har lest alle innleggene dine.
Hvor er det blitt av Bea egentlig?? er dere fortsatt venner? Må få henne til å begynne å blogge igjen!
Du var den første bloggen jeg begynte å lese å du var favoritten min. Du fikk meg til å begynne å blogge selv om “karieren” ikke var lang :p du var forbildet mitt.
Husker så godt du, Lars tangen, Bea, tuperingsvideon din (hvor jeg etterpå gikk til frisøren å skulle ha oppklippt hår og fikk med hjem “osis-dust it” hehe. Den kjekke lillebroren din Adrian, Nelly kjolen din i silkestoff å sløyfe på brystet jeg hadde SÅÅ lyst på! Videoen hvor dere gikk å tok solarium osv. Masse sånne små ting 🙂 Kjempe morro å ha vært med så lenge å se hva du har oppnådd 🙂 stå på Julia, du har fortjent det!
Elsker klesstilen din, og blir alltid like glad når du legger ut outfitbilder, viser dine nyeste innkjøp eller favoritter fra f.eks Nelly 🙂 har lest bloggen din fra start, og går ikke en dag uten at jeg sjekker bloggen! Bor selv i Bergen, og må si at du er minst like pen i virkligheten! Takk for at du er en så stor inspirasjon 🙂
Kan du være så snill å lage noen innlegg (i hvertfall et) om hvordan det er å bo i Oslo? Hvor er best å bo? Hva er det å gjøre? Hvor dyrt er det? 🙂 Takk! Digger bloggen.