Tidligere har jeg alltid klart å se på fremtiden med en positiv innstilling. Jeg har ikke helt visst hvor jeg kom til å ende opp, eller hva jeg kom til å gjøre. Likevel har jeg tenkt at det kom til å bli bra. Det måtte jo bare bli bra? Akkurat nå føler jeg meg veldig lost, om det er rett ord å bruke. Som om jeg er ved et veiskille i livet der jeg ikke vet hvilken vei jeg ønsker å gå. Jeg vet ikke mer hva fremtiden bringer enn jeg gjorde for ett år siden. Tidligere ble jeg bare optimistisk og glad av tanken på at alt var mulig, og jeg kunne se for meg det éne scenarioet etter det andre. Mens nå… Nå er det bare tomt. Jeg klarer ikke å se for meg noe lengre. Sikkert fordi jeg er så utrolig ubesluttsom om dagen.
Dette er jo bare en periode i livet, det vet jeg jo. Kanskje jeg har kommet i 20års-krisa der man stresser fordi man egentlig burde hatt mer på stell enn man kanskje har. Venninnene mine er nettopp ferdig med bachelor og MASTER liksom. Ikke at utdanning er alt, jeg vet jeg er flink til så mye annet og at det kommer til å ordne seg for meg og. Uansett. Jeg er bare i en veldig rar, og ubehagelig periode. Kontrollfreaken i meg takler det ikke helt. Men men. Perioder blir kalt perioder av en grunn, og det er fordi de går over.
GENSER – HER / BUKSE – HER / SNEAKERS – HER
Nå skal jeg prøve litt forskjellige antrekk til Midsommerfesten i Stockholm i morgen. Jeg fikk Nellypakken jeg bestilte i dag, herreguuud alt ser så sykt fint ut. Krysser fingrene for at det er like fint på! Tenkte å lage et “new in” innlegg på torsdag slik at dere får se. I morgen må jeg opp supertidlig for å rekke flyet mitt til Oslo, der jeg skal møte resten av bloggerne fra Norge før vi flyr sammen til Stockholm. Fine dager i vente, det er helt sikkert. Kanskje jeg skal starte å leve enda mer i nuet i stedet for å stresse over hva som skjer ti år frem i tid. Høres ikke det bra ut?
Striper eller farger du håret? Veldig fint
Jeg har faktisk nettopp vært på frisøren, skriver om det straks! 🙂
Kul bukse! Hvilken lengde har du? 😀 Tror vi er ca like høye!
Tusen takk! 😀 Jeg har den korteste lengden 🙂
Morsomt at du skriver dette, jeg føler også akkurat det samme.. aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal og det begynner å skremme meg nå som jeg begynner å bli “eldre”. Men ja, nei det ordner seg vel. Er aldri for sent å begynne å studere siden heller om man plutselig ønsker det. Føler bare også jeg er ved et slags veiskille der jeg må enten slå meg til ro med slik jeg har det, eller begynne med noe annet. En litt skummel og ekkel følelse.. Men som du sier, det ordner seg alltid til slutt. Det viktigste er egentlig å ha det bra inni seg og ha en fin hverdag. Håper du finner ut av det, klem til deg <3