La meg bare få spy ut litt irritasjon først. Det er sjeldent jeg klager over sånne ting, men nå klarer jeg ikke dy meg. For det første: jeg har full forståelse for at det ikke alltid er like lett å reise med små barn. Det er barn, for guds skyld. De griner når de er sulten og hyler når de er glad. Plutselig gjør de fra seg i bleia, og det kan man ikke gjøre noe med. De stakkars foreldrene må leve med blikkene de får av medpassasjerene på flyet, og prøve så godt de kan å roe ned galskapen.

Med det sagt må jeg si at i dag holdt det på å klikke for meg. Barn på fly er det verste jeg vet. Jeg vil reise i fred og ro, uten at setet rister selvom det ikke er turbulens, men fordi kiden bak spreller med beina. I dag satt jeg midt i barnemekka, med hyling fra alle kanter og fortvilte foreldre som kjeftet like høyt. Likevel føler jeg ikke for å si fra, uansett hvor forbanna irriterende og forstyrrende det er. De gjør nok sitt beste for å få kontroll over barnet uansett, da hjelper det nok lite at en brunkremberte som meg kommer å kjefter.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Nå er jeg vel hjemme i Molde, og har nettopp spist middag med mamma. Jeg skal straks hoppe i bilen å besøke Andreas. Gleder meg sånn til å se han ♥ BTW! Zara har bursdag i dag, hun blir fem år! Tenk at jeg har vært mammaen hennes så lenge, tiden går så fort. Gratulerer med dagen, min aller beste venn og trofaste partner. Hun var selvfølgelig med på reisen i dag, men brydde seg heldigvis ikke om barnebråket og sov som en stein igjennom hele turen. Det er jenta si, det!