Da jeg var yngre irriterte jeg meg alltid sånn over at mamma sovnet på sofaen hver eneste fredagskveld når vi skulle se film. Etter kvarteret ut i filmen, kunne du være sikker på om du gløttet bort på den andre sofaen, så lå mamma å sov. Jeg syns så utrolig synd på henne. Tenk å sovne så tidlig på en helgekveld, da kan man jo være våken lenge! Stakkars mamma liksom. Jeg lovte meg selv å aldri bli slik. Jeg skulle være våken til langt på natt hver eneste helg til jeg lå død i graven. Dessverre har jeg endt opp med å bli akkurat likedann. Når klokken passerer halv elleve på en fredagskveld, skal det godt gjøres at jeg ikke halvsover på sofaen. Uansett om jeg er hjemme eller med venninner. Jeg har ikke sjangs til å få med meg hele senkveld engang! Kroppen min går inn i et slags dvalemodus, og min indre alarm forteller meg at nå er det påtide å sove litt. Det hadde faktisk ikke forundret meg om jeg hadde sovnet selvom jeg gikk midt på Karl Johan. Så lenge klokken er halv elleve og det er fredag så kan jeg sovne hvor som helst. I dag har jeg derimot vært “flink”. Klokken har passert midnatt, og jeg har fremdeles et par milimeter igjen før øyelokkene slår seg fullstendig sammen. Jeg gleder meg til å sove. For å sove er faktisk det aller beste jeg vet. God natt!
