ANNONSE – Affiliatelinker
GENSER – HER / DRESSBUKSE – HER / SKO – HER
Nå skal jeg være helt ærlig med dere. Den siste uken har ikke vært så enkel. Mye tanker i hodet og store beslutninger som må tas. Som dere kanskje har merket har jeg vært litt off på sosiale medier, og det er rett og slett fordi det er vanskelig å dele når topplokket er et eneste stort rot. Jeg syns det er skummelt å dele ekstremt private ting, men akkurat nå hemmer disse tankene jobben min og da må jeg rett og slett bare være ærlig.
Jeg har lenge følt en klump i magen, og en misnøye i hverdagen min. Som at noe ikke stemmer. At jeg burde vært lykkeligere, men føler meg trist. Jeg har egentlig alltid visst hva grunnen har vært, men det har vært for skummelt å si høyt. Sannheten er at jeg ikke trives i Bergen. Jeg trives ikke med livet mitt her, og jeg føler oppriktig jeg virkelig har prøvd å gjort det beste ut av situasjonen. Likevel er det ikke nok. Denne misnøyen har gått ut over forholdet mitt, jobben min, vennene mine, ikke minst meg selv og egen livsgnist. Så fort jeg står opp om morgenen gleder jeg meg bare til dagen skal bli over. Bare få unna dagene, ukene og månedene.
Sånn kan jeg ikke leve. Jeg har så mye å være takknemlig for. Jeg elsker jo livet mitt! Så nå har jeg noen tøffe valg å ta i tiden fremover. Hva skjer med forholdet om jeg flytter? Er det slutten for oss også? Jeg elsker han, men kanskje ikke det er nok. Hva skal eventuelt til for at jeg kan trives her? Hvor vil jeg eventuelt etablere meg på nytt? Molde, Oslo, kanskje Spania?
I lang tid føles det som om jeg har levd for noen andre. Nå må jeg være egoistisk å tenke på meg selv, og hva som er best for mitt liv. Hva som gjør meg lykkelig. Jeg syns det er fryktelig vanskelig. Jeg vil ikke såre noen, og alt jeg vil er at alle skal ha det bra.
Syns dette er nesten for personlig å dele, spesielt siden det er flere involverte enn meg. Jeg må tenke meg nøye om før jeg lander på noe, og reiser nok tilbake til Spania over helgen for å få ting på avstand. Alt ordner seg jo til slutt.
Så tøff du er som deler!! Etter en nedtur kommer en opptur. Ønsker deg det beste, og du gjør helt rett i å ta tid for deg selv og gjøre det som er best for deg. Stå på <3
<3
Åh, så vondt å høre, kjære deg! Det kan jo være værd å prøve ut avstandsforhold… men dere har jo hatt det før også, så du vet nok innerst inne hva du føler om det. Blir fort litt stress med det også. Føles som man lever i en bag, alt blir så halveis. Har vært der selv. Det kan føles som livet er på vent liksom… Huff, ikke godt! Spør deg selv: Hvordan vil jeg leve? Vil jeg slå meg helt til ro? Vil jeg gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil? Visualiser deg selv livet i Bergen med kjæresten, Oslo, Molde, Spania. Kribler det i magen av noen av disse alternativene? Du gjør nok lurt å være litt for deg selv nå, å få klarert litt. Håper det løser seg fint for deg! God klem! <3
<3<3
Ikke nødvendigvis Bergen som er skylden. Av erfaring nytter det ikke å flytte fra problemene, for det tar man desverre bare med seg videre.
Det er så lett å tenke at ting blir bedre et annet sted, men realiteten er en helt annen.
Tankene dine blir med deg uansett hvor du drar, så kanskje prøve å jobbe med de istedet?
Kunne det vært en ide og prøve å skrive for og imot liste for å flytte? Kanskje det får deg til å reflektere mer eller klokere på og ta noen valg.
Håper du finner ut av det. Lykke til! Ha en fin uke 🙂