EN ÅPENBARING

Jeg sier alltid jeg er så heldig som har jobben jeg har. Nå har jeg blogget i åtte år, og 7 1/2 av de som toppblogger. Jeg husker ikke et liv uten. Bloggen har vært med meg da jeg gikk fra barn til ungdom, og ungdom til ung voksen. Siden 2013 har bloggen vært en fulltidsjobb. Er ikke det sykt? I tre år har jeg kun jobbet som blogger liksom. Det er jo ikke et veldig normalt yrke, sånn egentlig. Hvor mange er det som lever av blogg og sosiale medier i Norge? 10? 100? Ikke vet jeg. Nå sporet jeg av, for det var ikke det jeg skulle skrive om!
Jeg sier alltid jeg er så heldig. Heldig som får jobbe med min største hobby og lidenskap. Heldig som er min egen sjef. Jeg har alltid visst at jeg er privilegert, men det er først de siste ukene jeg virkelig har fått opp øynene for hvor godt jeg faktisk har det. Alle klærne, reisene, tjenestene, og ting som kommer gratis med bloggen, jobben min. Det er jo egentlig helt sykt. Jeg har et soverom så fullt av klær at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av halvparten. Jeg har en bod full av sminkeprodukter som står urørt. Jeg kan reise jorden rundt å fremdeles jobbe som normalt. Dette høres kanskje ut som et skryteinnlegg, noe jeg forstår. Men herregud, det har liksom slått meg at jeg er jævlig bortskjemt! Å få en svær pakke på døren er liksom ikke noe spesielt, men endel av hverdagen. Er ikke det litt kvalmt? Jeg kan jo prøve å forsvare det hele å si at jeg trenger det til jobben min, men det er jo egentlig ikke sant. Jeg trenger virkelig ikke enda en paljettkjole, eller par med svarte boots. Bloggen kommer nok til å gå like bra uten.
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, annet å fortelle dere om min åpenbaring over hvor bortskjemt jeg er. Jeg sier ofte at jeg er utrolig takknemlig for at dere gir meg muligheten til å skrive for dere, noe jeg alltid har vært. Men akkurat nå er jeg så takknemlig at jeg ikke helt klarer å vise hvor mye. Jeg er så forbanna takknemlig, og tar det ikke for gitt! Jeg tar det virkelig, virkelig ikke for gitt.

IMG_7375

Hva passer vel bedre til dette innlegget enn tre bortskjemte bloggere? Neida, bare tuller. Jeg må faktisk rette meg selv, for “bortskjemt” er vel kanskje ikke det rette ordet å bruke i dette innlegget. Vi jobber jo hele tiden, og har ikke fem uker ferie i året som mange andre. Heldigvis er det så gøy at jeg trenger nesten aldri noen ferie fra det heller. Igjen, tusen tusen takk for at du gjør det mulig!
1 kommentar
    1. Jeg tror jeg er en av få med en åpen mening om at pengene bloggere tjener er SÅ fortjent. Greit nok at mesteparten tilsynelatende ser ganske chill og luksus ut, men h e r r e g u d jeg tviler på at halvparten av de som hater hadde orket å gjøre alt arbeidet som ligger bak en blogg selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg