.. er nå rett rundt hjørnet. Det siste året der jeg er fri som fuglen, og ikke er bundet til noen slags form for skolebenk. Dette blir mest sannsynlig mitt andre og siste friår etter videregående, før jeg fortsetter skolegangen. Man skal tenke på at man blir 40 en dag i livet også, og da er det ekstremt viktig å ha noe på papiret. Jeg kan ikke leve på blogg og en chill jobb for resten av livet, såpass har jeg jo skjønt. Dette er det siste året der jeg kan gjøre hva jeg vil, hvor jeg vil, når jeg vil. Misforstå meg rett. Jeg gleder meg sykt til å bli student, og tror ikke at livet slutter i studietiden. Men da må mer planlegging til, og man kan ikke bare hoppe på første fly til langt vekk om man ønsker det. Noe jeg kan nå. 

Plutselig er jeg 25 år, og har ikke den samme eventyrlysten som jeg har per dags dato. Jeg er en person som vil påstå at jeg lever livet til det fulle, og tar til meg alt det har å by på. Jeg lærer mens jeg lever, og setter stor pris på både negative og positive erfaringer som blir slengt etter meg. Jeg er helt forferdelig spontan, og jeg vet ikke om det er en velsignelse eller en forbannelse jeg har blitt utdelt. Det neste året nå kommer iallefall til å bli det mest spontane av til nå. Verden er min arbeidsplass, så lenge jeg har internett så er liksom all good.  Jeg er livredd for å hoppe inn i studiene før jeg faktisk kan ta å føle på det at jeg har levd et interessant liv fram til da. Kanskje jeg går på trynet et par ganger, men hvem bryr seg? Ting som føler som superdramatisk og tragisk akkurat nå er jo ting man kan le av på vinkveldene man har med venninnene om 20 år. Jeg vil ha historier jeg kan dele med mine etterkommere, og være den kule bestemoren med et åpent og tolerant verdenssyn som kan anbefale barnebarna å følge magefølelsen – uansett hvor det måtte føre de. Alt ordner seg til slutt, og om det ikke er ordnet – så er det heller ikke over. Det er mitt livsmotto. 

Bli kjent, og ikke minst vær ÅPEN for nye mennesker. Jeg har selv vært en utrolig dømmende person, og det fikk meg ikke noen steder. Vær så utadvendt du klarer, og få nye venner fra alle verdens kanter. Men samtidig, husk på dette. Det er kanskje det aller viktigste jeg har å si til dere: ta vare på de vennene du har fra før, og vis at de er verdsatt. Det er de som er der for deg i dine verste perioder, som kommer til å være dine nærmeste livet ut. Ikke ta det for gitt, det er utrolig viktig. Samtidig gleder jeg meg til å få ut denne angsten jeg har inni meg at jeg aldri får nok. Jeg vil gjøre alt på en gang. Å begynne å studere neste høst ser jeg virkelig fram til, for slik jeg har forstått det på mine venner er det utrolig moro. Fadderuker, fester, nye bekjentskap er virkelig noe jeg gleder meg til!  Så ja, da får vi bare vente å se hvor det neste året tar meg hen. Hvem vet? Det kan skje mye på ett år! Jeg syns det er rart å tenke på hvordan ting var i fjor sommer, i forhold til hvordan de er nå. Det gir meg motivasjon og livsglede. For vet dere hva. Livet er faktisk rimelig fantastisk om man vil det skal være det.