Hei, og god kveld! Har egentlig lenge tenkt å skrive noe om dette, men har nøyd med med å delt det med vennene og familien min i stedet. Siden august så har jeg kun blogget som jobb, og i begynnelsen var det helt fantastisk! Jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville, når jeg ville. Noe som var veldig uvant for meg siden jeg omtrent alltid har hatt skole eller en jobb å gå til. Bloggen er jo som en jobb, men samtidig så tar det ikke 8 timer hver dag slik som en normal arbeidsdag. Man gjør veldig som man vil, og jeg må ærlig si jeg skammer meg litt over at jeg ikke har blogget bedre de siste månedene med tanke på hvor god tid jeg har. Fra nå av blir det skjerpings! Det siste halvåret har vært veldig bra, jeg har fått reist endel og bare kost meg egentlig. Trenger aldri å tenke på at jeg må ta meg fri fra jobb, for bloggen min følger meg jo uansett hvor jeg drar. Men det er ikke slik at hver dag er en fest, for hverdagen er der også. Da resten av vennene mine har skole eller jobb, og kanskje begge deler etter hverandre. Da jeg står opp om morgenen og lurer på hva jeg skal finne på i dag. Det er bare deilig i en liten periode, for nå er jeg kvalmende lei av det. Jeg føler all energien blir tappet ut av meg, for jeg føler ikke hverdagene mine gir mening i det hele tatt. Jeg går bare å venter på helg, eller at noe skal skje. Man blir veldig tom for ideer når man har hatt det så fritt i en periode, og jeg er nå på et stadie der jeg må si stopp. Nå er det nok altså, jeg gidder ikke mer. Jeg savner det å virkelig glede seg til helg, at jeg føler den er fortjent etter en lang arbeidsuke. Jeg savner rutiner som å stå opp klokken syv om morgenen, og være helt utslitt på kvelden. Jeg savner det å være til nytte for noen, å få ros fordi jeg gjør en god jobb. Jeg liker veldig godt å jobbe, og syns det gir meg utrolig mye å ha arbeidsoppgaver som jeg mestrer.



