For en drøy måned siden tikket det inn en mail i innboksen. Den var fra UKA, norges største studentarrangement som finner sted i Trondheim, og de lurte på om jeg ville delta i årets debatt som skulle handle om “Influencere og påvirkningskraft”. Før jeg rakk å tenke særlig over det, så hadde jeg svart “ja, det vil jeg gjerne!”. En typisk spontan avgjørelse. I kjent stil angret jeg noen sekunder etterpå, og tenkte at dette kom jeg ikke til å klare. Likevel trakk jeg meg ikke, for hva hadde jeg å tape? De fleste tror jo jeg er en dum botox-bimbo fra før etter mediestormen i august, så i verste fall gikk publikum fra debatten med samme inntrykk. Og hva andre syns har jeg jo aldri brydd meg om. Jeg hadde alt å vinne. Helt til jeg fikk vite at motparten var selveste Ulrikke Falch. En dreven debattant med sterke meninger, spesielt for “sånne som meg”, trodde jeg. Det var altså henne mot meg.

Flybilletten min var allerede bestilt, så jeg hadde ikke samvittighet til å trekke meg i siste liten. Dessuten er det utrolig uproft når man har takket ja til en jobb. Jeg dro derfor til Trondheim uten noen særlige forhåpninger til egen innsats. Jeg måtte bare si det jeg mente, og det fikk være godt nok. Om hun overkjører meg totalt så får det så være, det tåler jeg.

Uken før jeg reiste var ganske hektisk, så jeg rakk ikke å tenke så mye over selve debatten før samme dag. Da kicket nervene inn, og jeg følte meg ekstremt uforberedt. Likevel så har jeg jo jobbet i denne bransjen siden tidenes morgen, og kjenner ikke et annet liv enn influencerlivet. Noe som kanskje gjorde at jeg stilte enda svakere, for jeg har jo kun vært på denne siden av bordet og meningene mine er deretter.

Før selve debatten startet fikk jeg heldigvis litt tid til å prate med Ulrikke. FY søren for en hyggelig jente! Jeg er jo veldig på energier, og hun hadde en sånn genuin, positiv og smittende energi. Nå er det vel stille før stormen, tenkte jeg. Haha. Uansett. Over til selve debatten. Den gikk over all forventning for min del. Selv om meg og Ulrikke er forskjellig på mange områder, følte jeg vi begge hadde en forståelse for hverandre og at vi var enig om at det ikke er en fasit med to streker under svaret. At påvirkningskraften til de på internett er en del av et større bilde der flere må ta ansvar. Å peke finger på enkeltpersoner der man legger all skyld blir for naivt. Ikke minst at vi influencere må bli flinkere til å vise at vi er “mennesker” vi også, og at det er greit å endre meninger over tid.

Selv om det ikke ble en dramatisk debatt med to motpoler som de kanskje tenkte, og mer en reflekterende samtale mellom to mennesker så følte jeg dette var et friskt pust. Man kommer ingen vei av å kjefte på hverandre, være stygge eller rakke ned på noen bare fordi de er forskjellige eller har tatt dårlige valg i fortiden. Man må prate sammen, lytte til hverandres meninger og prøve å vokse videre sammen.

Jeg er ekstremt glad for at jeg dro til Trondheim, og turte å stille opp på denne debatten. Syns Ulrikke var en fantastisk person som virket reflektert, og jeg beundrer hennes pågangsmot i kampene hun kjemper. Det var som jeg trodde, jeg hadde virkelig alt å vinne!