Åh, tusen takk for meldinger både på snapchat og facebook-siden min som kom etter innlegget under. Jeg har alltid hatt problemer med å åpne meg, og er ikke den personen som lufter ut mine innerste tanker til hvem som helst. Spesielt ikke på en offentlig blogg. Jeg blir sett på som den positive, morsomme og kanskje sterke i vennegjengen. Det er en rolle jeg har prøvd å forsvare med nebb og klør den siste tiden. Å bli sett på som noe annet, og kanskje…svak(?) er skremmende for meg. Jeg vil ikke at de rundt meg skal behandle meg annerledes.
Etter innlegget i sta har dagen hatt en brå oppoverkurve. Jeg føler meg ti kilo lettere, og har fått den éne gode nyheten etter den andre. Både businessmessig og på privaten. Æææh, det er så rart hvordan dagen kan starte så kjipt, men bli så jævlig bra. Det er også deilig å føle meg som meg selv igjen. Noe jeg gjør i skrivende øyeblikk. Lett, lattermild og oppriktig glad. Kanskje det ikke er verdens undergang å bruke bloggen som terapi fra tid til annen. Det er heller ikke til å legge skjul på at det hjelper å høre at andre er i samme situasjon. Da føler man seg plutselig ikke så alene.
Nå tenkte jeg det var perfekt anledning til å poste de siste bildene fra Dubai! Som jeg skrev tidligere i dag må jeg bli flinkere å være takknemlig for det jeg har opplevd, i stedet for å se på det som sorg fordi det er over. Vi hadde virkelig verdens beste tur, og jeg føler meg veldig takknemlig som kan ta med meg jobben jorden rundt. Vurderer faktisk å booke billetter tilbake allerede til slutten av mars. Så gøy hadde vi det, at jeg ikke føler meg helt ferdig der enda. Haha!