God morgen! De siste månedene har jeg lurt på om noe er galt med meg. Tenkt at jeg hadde gått fra å være A til B menneske. Morgenene har virkelig vært tredje verdenskrig mot vekkerklokka, hver eneste dag. Jeg har drømt om unnskyldninger for å sove lenger mens alarmen slumrer under puta. Jeg har blitt smålig hypokonder, og overbeviser meg selv om at jeg trenger en sengedag om det kommer litt snør ut av nesa. Men, i dag snudde det. Jeg spratt opp da alarmen ringte. Akkurat som i gamledager. A-mennesket i meg er tilbake, jippi!
Utrolig merkelig at i dag var dagen til å snu om, siden jeg var ute i går. Herlighet, kan ikke huske sist jeg var ute på en tirsdag sist i Bergen. Det er jo en av de beste partydagene spør du meg! I går var som vanlig en kveld som går inn i historieboka, selv om jeg var hjemme til rimelig tid.
Fine fine deg <3