Denne uken har nelly shoe week – skal jeg være helt ærlig vet jeg ikke helt hva betyr, men det fikk meg iallefall til å kikke på sko. De har jo som alltids utrolig mye fint, og det gir meg en ide til hva slags stil jeg kommer til å kjøre til vår/sommeren. Her er mine favoritter:
//Adlinks
Hei og happy saturday! Sitter her i sofaen med en hangover uten like og venter på at frokosten skal bli ferdig. Hadde en kjempekoozelig kveld i går med taco og fest – noe som merkes på kroppen i dag! Vi var innom Salsa på bryggen her i Bergen en tur, og de har seriøst den beste margaritaen jeg noen gang har smakt. Når man kjøper de i store mugger så sier det seg selv at formen er slik den er. VEL VEL, nå skal dette vraket spise og slutte å plage dere mer. Snakkes senere!
Sponsede skjerf
For et par dager siden fikk jeg en pakke i posten fra buyhelse.no med noen helt nydelige skjerf! De er prikk like acneskjerfene, bare at de er mye billigere.. Jeg har hatt så sykt lyst på det gråe acneskjerfet kjempelenge, men det har vært utsolgt overalt. For min del er det ikke så nøye hvilket merke det er, men jeg liker skjerfene til Acne utrolig godt. Derfor er jeg veldig glad for at disse fra buyhelse kommer i massevis av farger og er minst like god kvalitet! 🙂
Camel HER
Blått HER
Grått HER
Er de ikke lekre? 😀
Buyhelse selger også utrolig mye innenfor helsekost – og de er raske på levering!
DA var jeg endelig igang med dagen – igjen! Sto først opp midt på natten, altså klokken 04.30 for å kjøre Kristoffer på jobb. Noe jeg forsåvidt syns var helt latterlig. Han er ikke nattarbeider heller, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de måtte møte så tidlig. Men men! Synd for han. Jeg gikk iallefall rett å la meg da jeg kom hjem igjen, og våknet vel ikke før i halv tolv tiden.
Siden da har jeg bare gått rundt med tøfler og min nye favorittgenser (dere finner den HER), jeg har den i L slik at den dekker rumpeballene mine. Det er jo som en kjole til sommeren! Hehe, neida. Og til de som bryr seg, så er været i Bergen helt grusomt. Storm med andre ord! Det gir meg en ypperlig unnskyldning til å fortsette mitt breaking bad maraton. Hadde forsåvidt sett på serien selv om det var strålende sol og tyve grader også. Jeg er allerede midt i sesong 3, og jeg startet for to dager siden! Jeg er seriøst verdensmester i å se på tvserier!!
Hei mine kjære lesere! Dere skjønner vel hva dette innlegget inneholdet med tanke på overskriften? Jeg skriver dette i påvirket tilstand, bare så det er sagt. Til informasjon har jeg drukket følgende denne kvelden (i riktig rekkefølge) : En øl, to glass vin, en øl, en øl, to rom og cola pluss en gin tonic. Med andre ord er jeg ikke drita full, men naturligvis påvirket av alkohol.
Så! Over til poenget mitt: Hvorfor jenter griner og prater shit i fylla. Det har jeg akkurat lagt merke til selv, hvorfor jeg griner altså. Jeg satt nettopp i sofaen og så ned på min nydelige lille hund, Zara, da plutselig tårene begynte å trille. Vet dere hvorfor? Jo, det var fordi jeg forestilte meg selv den dagen da Zara faktisk ikke var her lengre. Da jeg måtte komme hjem til en leilighet uten hennes nydelige (men tilbakestående) tryne som slikket meg overalt i fjeset. At min trofaste venn igjennom så mange år plutselig var borte. Det fikk meg til å hylgrine som aldri før! Og det mine kjære lesere er utrolig rart. Zara er bare tre og et halvt år gammel, noe som gjør at hun har rundt ti år og leve igjen. Jeg tok altså sorgene på forskudd ti år fram i tid.
Det fikk meg virkelig til å tenke. Jeg er vel ikke den eneste jenten som syter og griner på fylla etter en margarita for mye? Det ligger i vår natur. Ting som vi normalt ikke ville sutret over kommer plutselig fram, og det gjør oss unormalt emosjonelle. Alt fra en ørliten krangel med kjæresten kan virke som tredje verdenskrig med litt for mange drinker innabords. Og hvorfor det? Personlig mener jeg det er fordi vi jenter er alt for flinke til å holde våre egentlige følelser inne, og later som det er ingen big deal. Mens egentlig er det noe som faktisk plager oss litt, som ikke kommer ut før vi faktisk har mannet oss opp på en flaske vin.
Og hvorfor har det seg slik? At vi først forteller hva vi egentlig føler når vi er litt på´n? Personlig er det fordi jeg føler meg flau. Flau fordi jeg tenker at mine innerste følelser angående ting er utrolig teite, og det passer seg ikke for personen den gjelder. Fordi jeg tenker at jeg overreagerer på en ting som egentlig er ganske så liten. Og fordi jeg ikke vil starte en krangel med vedkommende. Jeg er utrolig redd for konflikter, og unngår de så ofte jeg kan. Jeg sier alltid ifra når det er noe jeg virkelig er imot, men når det kommer til ting som de fleste ville kalt en “filleting” så holder jeg som regel kjeft. Helt til jeg drikker halvannen flaske vin, og det å dele tankene mine virker som en skikkelig god ide.
Som nevnt over er dette skrevet med en aldri så liten drink innabords. Likevel syns jeg det er noe å tenke på. Om det er noe som plager deg burde ikke alkoholen være faktoren som får deg til å lette på munnsløret, det blir det som regel bare enda mere styr ut av.
EDIT: Haha nå er jeg edru og ler litt av det jeg skrev over her! Til informasjon gråter jeg omtrent aldri når jeg er ute, bare så det er sagt. Fikk bare et innfall i går om at dette kunne være et bra blogginnlegg. Vel, jeg angrer. Det er vel kanskje derfor man får fyllenerver også? Emmm yes i think so.
Filmen over fant jeg etter jeg så at mange av mine facebookvenner hadde delt den. Herlighet for en fin film som virkelig fikk meg til å åpne øynene. Det er helt utrolig hvor kritisk man kan være til seg selv, meg inkludert. Ansiktet mitt har for eksempel en fin side og en stygg side, noe som gjør at jeg får helt panikk om noen tar bilder av meg selv fra min høyre side – den siden av fjeset mitt jeg virkelig ikke liker. Alt er så utrolig feil der. Øynene sitter rart, kinnet mitt er helt malplassert og tennene mine når jeg smiler ser ut som steiner. Jeg har prøvd å vist det til mine venner for at de skal skjønne, men de ser ingen forskjell på høyre og venstre side av fjeset mitt. Sånn som i dag følte jeg meg utrolig stygg da vi gikk rundt i Bergen sentrum. Håret mitt floket seg fort og ville ikke legge seg slik jeg ville det, jeg tegnet på meg noen stygge øyenbryn i dag tidlig, og siden vi spiste på mccern i går følte jeg at hele ansiktet mitt var oppblåst og grusomt.
De menneskene rundt meg ser som regel ikke forskjell på meg fra dag til dag, mens jeg selv kan føle meg kjempefin en dag – mens grusom neste dag. Selv om jeg tilsynelatende ser helt lik ut. Poenget mitt er at vi må slutte å kritisere oss selv for hver minste detalj i utseende vårt. Det gjør iallefall meg veldig usikker til tider, og det er virkelig ikke noe gøy. Noe jeg også syns er viktig er å ta til seg komplementer, og faktisk si “takk” når noen sier du er fin, i stedet for å slenge ut “nei herregud jeg har jo en kvise og blalbla, men du er fin! :)”. Ta til deg de positive ordene du får, og om man oppriktig klarer å gjøre det tror jeg iallefall selvbildet mitt hadde kommet seg veldig.
Jeg hater egentlig sånn bullshit som sier at alle er vakre osv, syns det blir litt for klisje for meg. Men virkelig, kjære lesere. Vi er faktisk alle vakre på våre egne måter. Husk det 9829;
Dagens bloggdag ble virkelig ikke som planlagt! Jeg bruker som regel aldri å planlegge hva jeg skal blogge om, men i dag hadde jeg faktisk det. I dag har jeg vært på Ulriken i Bergen (utrolig fint btw), og før vi kjørte dit dro jeg innom posten for å hente noen fantastiske skjerf fra Buyhelse.no som jeg tenkte å ta bilder av. Pluss at jeg skulle ta litt andre bilder osv, siden jeg har fått meg ny linse. Tror dere ikke jeg glemte minnekortet til kamera hjemme da? Herregud jeg er så håpløs! Prøvde å ta noen bilder med iPhonen, men de ble jo bare så ubrukelige at jeg vurderte å kaste telefonen over fjellkanten. Gjorde ikke det da heldigvis, må jo ha den slik at jeg kan spille Candy Crush (er så hekta).
Så ja. Spiste lunsj på Jacob Aall også, og den var under middels som normalt før jeg dro hjem igjen. Nå blir det kosikos resten av kvelden med møbeltitting og film. Bestemte oss også for å lage rundstykker til middag! Eller vi kjøpte rundstykker som vi skal varme opp såklart. Med deeeilig pålegg på. Det er faktisk noe av det beste jeg vet! Mmmmmmm 9829; Nok tulleprat fra meg, ha en fin kveld dere også!
Åh, kjære facebookbrukere. Når gikk alt så veldig, veldig galt? Statusoppdateringer lange som selvbiografier og deling av ting som virkelig ikke burde bli delt på internett. Jeg velger å dele dagens facebookbrukere inn i seks kategorier:
“Åh, lille Ofelia var så utrolig urolig i natt. Hun våknet ti ganger og hadde lyst på pupp, noe som igjen gjorde at jeg måtte skifte bleie på henne ni ganger. Huff!”
Eller: ” Theodor var så utrolig flink i dag altså, han spiste yoghurt uten smekke og sølte bare på halve genseren sin. YEY!”
Eller: ” Nå har jeg og Brian vært på sykehuset i hele natt. Den lille led av grusom diare og jeg visste ikke mine arme råd, vi skal være her for noen prøver før vi kanskje får dratt hjem om ett år.”
Eksempel på hva en statusoppdatering kan inneholde. Så har du også de som legger ut bilde av barnet sitt i alle mulige scenarioer. Da han ligger for å skifte bleie, sitter på do, eller gjør ting som jeg mener ikke passer seg på facebook. Personlig har jeg noen venninner som har barn selv, og de legger kun ut fine bilder av barna sine og bretter ikke ut livene deres som om det skulle være en babyblogg. Lær av dem!! Ikke alt deres barn gjør er materiale for all offentlighet.
Jeg syns det overhodet ikke er noe galt i å få støtte fra NAV og jeg skjønner det er frustrerende når pengene ikke kommer til rett tid, men en annen ting er å la hele verden vite hvor utrolig misfornøyde dere er. “Sykepengene mine kom ikke inn da de skulle, og da jeg ringte til NAV ble jeg bare satt over til en million skranker og de er en gjeng med rasshøl hele gjenger og jeg vil helst drepe alle sammen!!! 😛 GI meg pengene mine NÅÅÅÅÅ.” Faktisk så har jeg sett drøyere statuser enn dette også. Ro dere litt ned, pengene kommer ikke fortere selv om du dummer deg selv ut på facebook. Dessuten er det ingen som bryr seg.
De som virkelig ikke har noe som helst filter i topplokket, som legger ut i lange baner fra alt om hvor syke de er, til hvor grusomt det er å være sengeliggende, til å dele med alt og alle hvor/når/hvem/hva behandlingsstedet er. Jeg har virkelig ingenting imot syke mennesker, misforstå meg rett – men jeg mener det ikke er alt man skal dele på facebook. Visse ting man deler ødelegger faktisk bare for seg selv og bilder du skapet.
De som har en trang til å dele hver eneste gode gjerning på facebook, og ikke er redd for å pynte på det. “I dag har jeg satt på to vaskemaskiner, støvsugt, tørket støv og skiftet på alle sengene i huset. Og klokken er bare ni om morgenen!”. Det er de som har et brennende ønske om å framstille sin egen hverdag så perfekt som mulig, og oppdaterer gjerne facebookvennene sine flere ganger om dagen. Alt ifra hvor mange perfekte kaffekopper vedkommende har drukket – til hvor spennende middag h*n lager hver eneste dag. Jeg mistenker også at disse menneskene er de med veldig god tid hver dag. Om jeg personlig skulle tatt bilde av middagen min hver dag måtte jeg startet å lage den en time før. Nettopp fordi jeg kaster den i meg så fort den er ferdig. Alt for glad i mat vet dere.
“Hater når bussen er for sen.”
“Sto nettopp opp, klokken er halv ni.”
“Skal i bursdag ikveld.”
“Hadde karbonade til middag i dag.”
Slike statuser hadde jeg da jeg først startet med facebook – nettopp fordi jeg ikke helt skjønte hva i allverden man skulle skrive statuser for. Jeg trodde man MÅTTE ha minst en status hver dag, derfor ble de cirka i samme tone som over her. Men seriøst altså, jeg klarer ikke å skjønne hvorfor man skal skrive så meningsløse ting? For det første får dere ingen likes (noe som er utrolig viktig), og for det andre er det ingen som bryr seg. Virkelig. Ingen som bryr seg.
Jeg skriver aldri statuser på facebook – men jeg skriver blogg. Det er her jeg får utblås for mitt syke behov for oppmerksomhet, og folk kan faktisk fritt velge om man vil besøke bloggen min for å lese det eller ikke. Dessverre er det ikke alle som har skjønt det, og skriver statuser på facebook som er flere mil lange. Get a blog – som alle oss andre.
Har dere noen punkt å tilføye? Det finnes jo et hav av merkelige mennesker på facebook, punktene over er de jeg har lagt merke til. Mennesker ass..
Lik innlegget om dere er enig da, flaut med lite likes :S
Ånei, det har skjedd igjen! Nå som jeg endelig hadde åpne dager der kun fantasien på hva jeg kunne gjøre var grensen. Jeg har blitt hektet på en ny tv-serie!! Denne gangen Breaking Bad – og da er det ikke annet å gjøre enn å se på Breaking Bad. Helt til jeg har sett ferdig hver eneste episode på alle sesongene. Goodbye social life, jeg går under jorden de neste dagene. Med meg så gjelder regelen “alt eller ingenting”. Enten så ser jeg på episode etter episode etter episode til serien tar slutt, eller så ser jeg ikke på noe i det hele tatt. Det er en forbannelse! Alt jeg har gjort i dag er å glodd på skjermen, helt til Kristoffer kom hjem fra jobb da han fikk dratt meg med på en kjøretur. Vi tro ut på Lagunen her i Bergen for å titte litt, og jeg fikk ny kameralinse! 50mm. Meget fornøyd altså.
“Åh gud fikk jeg dobbelthake nå?” Nei, heldigvis ikke. Hjelper å spise sunt altså! Bortsett fra at jeg spiste på Mccern i dag, wupsi. Første og siste gang i februar!
Nå skal vi glo litt til på Breaking Bad før vi legger oss. I morgen skal jeg ut å teste den nye linsen min med outfitbilder. Wohooo det blir bra altså!
Hei mine snuppesøte babes av noen blogglesere! Som dere vet har jeg hatt trøbbel med laderen til macen og har derfor ikke hatt strøm. I håp om at jeg hadde noen snille facebookvenner postet jeg derfor årets første status på facebook:
For det første fikk jeg ingen likes, og for det andre var det bare min gode venninne Guro som kommenterte for å gjøre narr av meg. Det er akkurat derfor jeg aldri legger ut statuser på facebook. Jeg måtte derfor se meg nødt til å bruke 650,- på en ny lader, veldig kjedelig siden jeg har den oppfatning av at Apple sine produkter skal holde lengre enn som så. MEN MEN!! Nå har jeg iallefall data.
Fredagskvelden var utrolig trivelig forresten. Den startet på min favorittresturant Trancher sammen med shælesten min der vi spiste og drakk godt, før vi dro videre på Tea Lounge på Løkka for enda flere drinker. Kvelden ble som alltid avsluttet hos min flotte svigerbror (sier man svigerbror når han er broren til kjæresten?), der det som alltid var nok å drikke. Dagen derpå våknet jeg og bare “hurra, jeg har fått feber!”. Not. Så jeg har hatt feber siden da, og gjort noe jeg ikke har gjort hele mitt liv tror jeg? – Å sove i femten timer i strekk. Wow, soveapplaus til meg.
Jeg har bodd i dette de siste dagene. Som dere ser har buksen fått både kne og skrittmerker, det er fordi jeg sov i den. Digg.
Så et par helt meningsløse bilder av meg selv, bare fordi det må et blogginnlegg inneholde.
I går ettermiddag dro jeg til Bergen, og her ligger jeg enda overraskende nok.
Jeg har forresten lastet ned en app som heter “my fitness pal”, der jeg registrerer alt jeg spiser og trener. Der føler jeg bl.annet mine spreke venninner som også gjør det samme. Utrolig gøy, helt til i går…. Da fikk jeg nemlig munches, og spiste alt som i min vei. Jeg måtte fint registrere dette kaloriinntaket i MFP, og hvem visste at en liten boks med rømmedressing inneholdt nesten 400kcal? WÆÆÆ! Jeg spiste det likevel da. Pluss pizza og smågodt, som jeg også måtte registrere. Eller, ikke smågodtet da. Mobilen min gikk tom for strøm siden jeg var så ivrig på å registrere alt jeg spiste, og hvor tror dere laderen ligger? Jo, i Oslo.. Det ligger en forbannelse over meg og de laderne.
Så jo, der har dere mitt liv siden sist. Like spennende som alltid.
