THROWBACK

Det beste med å ha en blogg er nok at man kan lese tilbake i arkivet. Personlig syns jeg at det er helt rart å se tilbake på hvordan ting var for et år siden. Herlighet ting forandrer seg fort! Under finner dere ni punkter jeg skrev om meg selv for nøyaktig et år siden, i september 2013. Jeg syns vel disse punktene stemmer ganske bra i dag også, men jeg har nok forandret meg en del fordi..

Om jeg for eksempel er på toalettet med en venninne, og vedkommende ikke lukker igjen dolokket før hun spyler ned får jeg ANGST! Da skubber jeg henne ut av veien og smeller igjen lokket selv. Jeg er livredd for å få tissebakterier som spruter opp av doen på meg, og får frysninger bare av tanken!

Jeg kan bli utrolig frekk og rappkjeftet på fylla, spesielt når jeg drikker vodka. Det er absolutt ikke hver gang jeg er ute, men det har vært noen tilfeller der jeg faktisk kan kjefte ihjel en flue. Om noen følte seg truffet beklager jeg for det – jeg er egentlig en snill person. 

Selv om jeg egentlig er en utrolig sosial person, har jeg dager der jeg helst ikke vil møte noen mennesker som helst – og bare ligge for meg selv med en tvserie. Dette er faktisk noe av det aller beste jeg vet, og jeg koser meg utrolig i mitt eget selskap! Jeg blir som regel dritlei etter en dag da, og da har jeg en trang til å være sosial igjen.

Jeg har en utrolig kort lunte, og fyrer opp ganske så lett. Lillebroren min Adrian som er to år yngre enn meg har et bittelite arr over nesen, fordi jeg klorte han da vi var små. Jeg har blitt testet for ADHD to ganger, en gang i femte klasse og en gang da jeg var 18 år. Begge gangene ble det fastslått at jeg ikke har adhd, så hvor sinneutbruddene mine kommer fra er det ingen som vet.

Jeg har veldig vanskelig for å stole på mennesker, selv om det kanskje ikke virker sånn. Jeg kan telle på én hånd menneskene jeg stoler på med livet mitt, blandt de er mine foreldre. Jeg har virkelig verdens beste foreldre, og jeg vet de alltid er der. Spesielt pappa, som jeg snakker med kanskje to ganger i halvåret. Uansett om vi ikke prater mye vet jeg akkurat hvor jeg har han på godt og vondt.

Jeg har alltid vært veldig selvstendig, og allerede som 11 åring dro jeg alene på min første reise. Den var riktignok bare til Oslo, og dit dro jeg en påskeferie for jeg absolutt ville trene rytmisk gymnastikk her nede, fordi trenerne var bedre her. Jeg kjente absolutt ingen, ikke de jeg overnattet hos engang!  Grunnen til at jeg har blitt så selvstendig er vel mye fordi jeg har tre yngre søsken som i bunn og grunn har vært hovedfokuset til foreldrene mine, og jeg har derfor måtte gjort veldig mye på egen hånd. Det er jeg utrolig glad for den dag i dag!

Jeg kjøpte chihuahuaen min Zara på impuls da jeg var 17 år, bare fordi jeg syns det hadde vært kult med en chihuahua. Jeg tenkte lite over ansvaret det faktisk innebar, og alt kom veldig brått over meg. Ikke at det gjorde noe, for personlig syns jeg at Zara er en veloppdratt liten frøken. Hun er glad i omtrent alle mennesker, hører alltid etter når jeg sier “nei” osv. Det eneste hun ikke klarer er å komme når jeg roper “kom Zara”. Da står hun bare å glaner rart på meg..

Jeg kommer stortsett overens med alle type mennesker, men er veldig sjelden gang iblandt sier det bare “NEI” i hodet mitt. Noen mennesker klarer jeg rett og slett ikke, og jeg aner ikke hva som er grunnen til det. Personene kan være verdens hyggeligste og snilleste, men jeg blir likevel like irritert hver gang jeg ser trynet deres.

Jeg har ingen kontroll over spontaniteten min, og har ved flere annledninger satt meg selv i dårlige situasjoner på grunn av det. Jeg lærer virkelig aldri..

Da jeg var 16 år rømte jeg til Gran Canaria. Jeg hadde planlagt hele reisen til punkt og prikke, og koste meg virkelig på ferie. Mamma visste ingenting om reisen, for hun trodde jeg bare skulle overnatte hos en venninne. Samme kvelden tok jeg et fly til Oslo, som gikk videre til Madrid neste dag der det skulle mellomlande. Da ringte jeg mamma å fortalte hvor jeg var, og hun klikket heeeelt! Noe som selvfølgelig ikke er rart. Jeg skjønner jo nå i ettertid at dette ikke var en lur ide.. Jeg fikk meg uansett fem dager med ferie, før jeg dro hjem igjen og fikk husarrest. Hahha!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg