Jeg husker min aller første glattetang. Den kjøpte jeg i syvende klasse, for mine egne penger på Rema 1000 hjemme i Molde. Den kostet bare 350 kroner, og da kom det til og med en hårføner med i pakken. Jeg syns det var så stort å endelig få en glattetang, siden venninnene mine allerede hadde kjøpt det. På den tiden skulle nemlig alle ha pinnestritt hår, og alt annet var omtrent uakseptabelt. Tangen varte vel og merke bare et knapt år før den ble ødelagt. Da gikk jeg i 8. klasse og for meg var det den største krisen i verden. Det var nesten sånn at jeg nektet å gå på skolen fordi jeg ikke ville vise fram krøllene mine. Etter noen dager kom mamma hjem igjen fra jobb med en overraskelse til meg. En ny glattetang fra GhD, som på den tiden var som å få en ny bil i mine øyne. Da var verdenskrisen over, og jeg kunne glatte håret mitt som aldri før. Etter det har jeg enda ikke sluttet, og bruker den omtrent hver dag. På bildene under ser dere mitt naturlige hår. Det er jo ikke så verst, så hvorfor må jeg glatte det hele tiden?
