// Reise i samarbeid med EF

Jeg har aldri forstått hvorfor det skal være et problem? Å dra ut å spise middag helt mutters alene, altså. Hvorfor skal man frykte det? Er man redd for å bli sett på som en taper uten venner eller en bedre halvdel? Jeg har alltid sagt at om jeg får muligheten til det skal jeg gå ut å spise alene. Ta meg et godt måltid med en øl eller et glass vin – helt alene.

Det har jeg nettopp gjort, og herregud så deilig det var!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ingen å prate med bortsett fra servitørene som kanskje virker mer interessert i andre ting enn kun å servere deg mat. Jeg koste meg virkelig i mitt eget selskap, og spiste et deilig måltid over noe godt å drikke. Hva så om noen tenkte “se på hun som spiser alene”. Hvem bryr seg? Jeg har virkelig ikke et behov for å vise alle at jeg faktisk har venner eller kjæreste. Det vet jeg godt selv, og om intetanende forbipasserende gir meg et stakkarslig blikk kunne jeg ikke brydd meg mindre. Første dag i Barcelona går veldig bra. Jeg kjenner ingen her, og har ikke første skoledag med EF før i morgen. Da kanskje jeg får meg noen nye venner som jeg kan spise middag med resten av uken. Haha! Hvis ikke går det også helt fint. Barcelona er en by jeg ikke kan vente med å utforske mer. ÅH, i morgen kommer til å bli en helt fantastisk dag.

Forresten så håper jeg på å få meg venner her litt mer enn jeg først var villig til å innrømme. Må jo ha noen til å hjelpe meg med å ta bilder til bloggen! Og det er faktisk ikke tull engang! Haha. Om noen er i Barcelona og vil finne på noe gøy så er det bare å si fra forresten. Og nei, jeg prøver ikke å lure noen til å bli min fremtidige bloggfotograf.. Bare nesten.