Det er flere som lurer på hvorfor jeg flytter fra Oslo, så nå tenkte jeg å skrive et utfyllende innlegg om det. Egentlig kom ideen om å flytte til Bergen like spontant inn i hodet mitt som omtrent alle ideene jeg får gjør. Men etter litt diskusjon fram og tilbake viste det seg å være en veldig god avgjørelse. Jeg har jo bare bodd i Oslo i ett år nå, og jeg føler kanskje ikke helt jeg er klar til å ta farvel enda – men livet er langt, og man kan alltids komme tilbake. Kristoffer jobber fast i sjøforsvaret så han er låst til Bergen, og det var vel også derfor det skulle bli meg som flyttet på meg etterhvert siden jeg ikke har noe viktig på gang i Oslo. 

Det kan være utrolig dyrt å bo alene i Oslo, iallefall om man vil bo sentralt. Dessuten føler jeg at jeg har mistet meg selv litt på veien dette året. Jeg vet ikke hva som er galt, men jeg føler meg ikke alltid som meg selv lengre. Det er nok en god blanding av at jeg kun har blogget og ikke hatt en fast jobb det siste halvåret, og av en eller annen grunn føler jeg ingen tilknytning til hovedstaden lengre. Jeg har min bestis June der , og flere moldevenninner, men foruten om det savner jeg noe som er mer kjent. Vet ikke helt om dere skjønner? Det at jeg kun har sett Kris i helgene gjør at jeg i ukedagene bare går å venter på at det skal bli helg igjen – og det er etter min mening utrolig bortkastet tid av livet sitt. 

Som blogger er det jo absolutt best å bo i Oslo, med tanke på avtaler, events osv. Men dessverre syns jeg det ikke er så kult å dra på events hele tiden at det fyller ut det lille tomrommet jeg har hatt den siste tiden. Jeg klarer liksom ikke helt forklare det heller, for det er ikke SÅ ille at det går på helsa løs, men likevel er det ikke optimalt heller. Om det blir bedre av å flytte til Bergen vet jeg ikke, men det kan vel ikke skade å prøve?

I hele mars skal jeg bo i Molde, dette fordi vi ikke tar over den nye leiligheten før 1. april. Egentlig skulle jeg flytte rett fra Oslo til Bergen i og med at kontrakten min i Oslo går ut 25.mars, men jeg trenger faktisk litt tid hjemme også. Aner ikke hvorfor. Kanskje jeg rett og slett savner familien min og vennene mine hjemme litt for mye. Jeg gleder meg iallefall som en GAL til å komme hjem 9829;

Jeg vet at med dette innlegget høres det ut som om jeg er kjempedeprimert i Oslo, men det er jeg absolutt ikke. Jeg er utrolig glad for det året som har gått, og ville ikke vært foruten for alt i verden! Jeg har blitt kjent med så sykt mange gøyale mennesker som kommer til å være venner for livet, og det er aldri noen som sier neitakk til en god fest. Det kommer til å bli megatrist å flytte, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å være i Oslo en hel del. Dessuten, hva gjør man ikke for kjærligheten? 🙂