HVOR DRYE BILDER SENDER DU?

Jeg hadde en litt morsom prat med en venninne her en dag. Hun viste meg et bilde hun hadde sendt til en gutt, og lurte p om det var for dryt sende. Med dryt mener jeg seksuelt/for mye hud. P bildet hadde hun hyhalset genser og en hipstertruse... Vi kom til enigheht om at dette virkelig ikke var for dryt sende. Som dere sikkert skjnner er vi ikke de som sender mest dirty pictures, jeg personlig syns det er s sykt skummelt! Men hva er egentlig problemet? Jeg legger jo alltid ut bikinibilder p sommeren, og man viser jo like mye da omtrent som i en string og push-up bh. Problemet mitt er kanskje at det er en mye mer seksuell baktanke om man sender det personlig til noen. Hva syns dere? Kommenter gjerne anonymt om du vil, men jeg er s sykt nysgjerrig p hvor drye folk er, og hvor lite klr de har p seg. Jeg trenger ikke bildebevis alts om noen lurte p det, bare en liten tilbakemelding. Hihi. Under finner dine mine seneste snaps, som dere ser er godt pkledd. Jeg har pnet opp mystoryen min, s der kan dere finne meg p julianyland!












IKKE LES OM DU ER UNDER 18

Okei, jeg skal prve skrive dette uten bli bilsyk, for n sitter jeg nemlig p en buss for tog fra Geilo. Av en eller annen grunn gr ikke togene, s derfor stappet de alle menneskene inn p busser i steder. For si det mildt, s er dette noe JVLIG dritt. Jeg har klaget i telefonen til Kristoffer i over en time n, grtt litt, hatet livet og sett stygt p alle rundt meg. Men herregud, skjerpings! Det er jo bare snn det er og da fr jeg bare godta situasjonen, uansett om jeg liker det eller ikke. N er jeg tom for snus ogs, s jeg hper faen meg den jvla bussen stopper et sted. Ikke har jeg spist heller, siden mobilen min gikk tom for strm i natt s alarmen ringte ikke, s jeg vknet tre min fr toget skulle g. S ja, her sitter jeg med joggeklr, grsdagens sminke og en stor kpe og ser ut som en skikkelig narkis. Men det var utrolig gy i gr og det er da verdt noe! Vi blogges fra Bergen, under er reiseantrekket mitt p fredag.




Genser BikBok skjrt Nelly

Overskriften er forresten for at jeg bannet mye i dette innlegget.






ALT FOR MANGE SPRSMLSTEGN

Hvordan str det til med motivasjonen din? Bare gr livet ditt p autopilot eller er du bevisst over valgene du tar og jobber mot en drm? Det er fort gjort at hverdagen faller inn i rutiner. Man gr p skolen fordi man m, og leser til eksamen fordi man ikke gidder stryke. Alt kan jo vre et jvla slit, og jeg tok iallefall meg selv i hate livet under eksamensperioden. Men hva er mlet ditt, og ikke minst - hva er mlet mitt? Hvorfor startet jeg p BI i det hele tatt? Hvorfor bruker jeg s mye tid p bloggen som jeg gjr? Det er ingen som tvinger meg til gjre det. Nei, jeg gjr det fordi jeg vil lykkes, og fordi jeg hadde et ml den dagen jeg startet bloggen og skte p skole. Mlet om vre best, som kanskje er urealistisk i mange tilfeller. Men nr hverdagen kommer og alt blir bare dritt, s m man tenke p hva mlet er.

Denne dagen har vrt utrolig spennende for meg, fordi jeg har vrt p s mange flinke foredrag fra i dag tidlig som gir meg mye motivasjon. Jeg er mer selvbevisst og vet n hva som skal til og hva jeg selv m gjre for n mitt ml. Hva det er tr jeg faktisk ikke dele p bloggen riktig enda, men dere skal vre sikker p at jeg forteller det om jeg lykkes. Eller nr jeg lykkes.Er det noen som vil dele sine ml?

Et trttetryne p vei til hotellrommet tidligere. N ligger jeg utrolig nok i sengen og skal slappe av en bitteliten time fr det er full fart igjen.






OSLO vs. BERGEN

Jeg har lenge ftt sprsml hva jeg liker best av Oslo og Bergen, men jeg har aldri skrevet et innlegg om det - noe jeg tenkte gjre n siden det er s mange som lurer! Om ikke alle vet det, s bodde jeg i Oslo ett r fr jeg flyttet til Bergen i april i fjor. Hovedgrunnen til at jeg flyttet var egentlig for bo med Kristoffer, siden han jobbet i Bergen og om det var n av oss som skulle flytte ble det meg siden jeg hadde blogg som jobb.

h, mitt kjre Oslo. Jeg elsker den byen! Det var et helt fantastisk r, og jeg angrer ikke et sekund p at jeg flyttet dit. Som blogger er den byen perfekt, og det skjer noe hele tiden. I Oslo har jeg mange av mine nrmeste venner, s det er helt naturlig for meg vre der endel. Jeg syns utelivet der er helt ok, og personlig var jeg aldri garantert en dritbra kveld p byen, man visste liksom aldri hva man gikk til. Det kan til tider vre mye trynefaktor i Oslo, noe som kanskje ikke alltid er like positivt. Jeg merket ikke s mye til det selv, s skjnner egentlig ikke hvorfor jeg skrev det haha. Uansett! Shoppingen der er mye bedre enn i Bergen, og jeg fler det generelt er mye mer finne p i Oslo enn i Bergen.




Som dere skjnner trivdes jeg utrolig godt i Oslo, men med det sagt kunne jeg kanskje ikke tenkt meg studere der. Utifra det jeg har skjnt, s blir Oslo alt for stort til at det kan vre et internt studentmilj slik jeg fler det er i Bergen. Det er naturligvis ikke snn p alle skoler, men etter det jeg har hrt blir kanskje BI Oslo for stort. Studentmiljet i Bergen er helt supert, og jeg hadde aldri trodd jeg kom til trives s godt!

Jeg bodde i Bergen fra april til august uten g p skole, og jeg syns egentlig det var ganske kjedelig og vurderte kraftig flytte tilbake igjen til Oslo. Bergen er en studentby, s omtrent alle mine venninner gikk p skole og hadde mye gjre hele tiden, noe som passet meg drlig da de hadde mindre tid til henge med meg. Haha! Hadde jeg ikke startet p BI eller et annet studie ville nok ikke Bergen vrt byen for meg, men n trives jeg utrolig godt anbefaler byen veldig! Utelivet er kjempebra, og i forhold til Oslo er det ikke s langt mellom hvert sted s man kan barhoppe litt. Dessuten er det sykt billig om man velger dra ut alle andre dager enn lrdag. Her snakker jeg l til 30kr og en flaske prosecco til under 200kr. Billig!!

N som Hyer har kommet s er jo shopping i Bergen ganske bra det ogs! De har jo alle kjedebutikkene, pluss noen veldig eksklusive butikker som Vincci om man er p jakt etter dyre merker som Saint Laurent, Celine, Givenchy osv.

Konklusjonen av dette er vel at siden min nvrende situasjon er vre student, s trives jeg best i Bergen. Om jeg kommer til fortsette bo her eller flytter til Oslo nr jeg er ferdig vet jeg ikke enda, men Oslo er en helt fantastisk by det ogs.






NYT

Vi klager nr vi er sulten og vi klager nr vi er mett. Det gjr iallefall jeg! N klager jeg fordi jeg er syk, og har en konstant strm av snr rennende ut av nesen min hvis ikke jeg er kjapp og snyter meg frst. Men hva klager vel jeg for? En liten forskjlelse er absolutt helt greit, selv midt i romjulen. Dette er uansett den aller beste tiden av ret, og vet dere hvorfor? Jo, fordi jeg blir invitert p middagsselskaper omtrent hver dag, og middag er det beste mltidet i verden. Spesielt julemat! Jeg har ikke tenkt komme med en tale over hvor heldige vi er, og at vi m sette pris p det vi har. For det hper jeg virkelig dere vet allerede. For jeg er forbanna heldig, og jeg nyter virkelig hvert eneste sekund av tiden her hjemme. Fr jeg vet ordet av det er jeg tilbake i forelesningssalen p BI og tanken om pinnekjtt og ribbe til middag hver dag bare er et fjernt minne. Husk nyt julen folkens!










EN RAR REAKSJON

Jeg gjorde et lite ekspriment i gr.. Birte og meg satt nemlig lo over hvor utrolig stor forskjell det er p oss med og uten sminke, og at vi skulle ta noen bilder der vi kan le av forskjellen. S, da gjorde vi det. Men reaksjonen min ble helt annerledes enn jeg hadde sett for meg.. Etter ha satt bildene fr/etter sminke ved siden av hverandre, er jeg overrasket over at jeg faktisk likte fr-bildet best - og syns jeg var finere uten all sminken. Det hadde jeg ikke trodd, for jeg var sikker p at dette lille eksperimentet skulle gi meg en skikkelig lttis over hvor stygg jeg var uten sminke.



Fr-bildet er rett etter at jeg kom ut fra dusjen i gr. Alt jeg hadde gjort er ta p meg ansiktskrem - null sminke. Bildet til venstre er etter en halvtime med sminking.

Men da vet jeg at jeg ikke ser s verst ut uten sminke likevel, haha! Noe godt kom iallefall ut av dette.






HVA VET VEL JEG?

N skal jeg prve skrive et innlegg med noen tanker som har gnaget i topplokket lenge, og jeg har glodd p skjermen i tyve minutter uten vite hvordan jeg skal starte. Jeg sliter skikkelig formulere meg om dagen. Kanskje fordi jeg bruker all hjernekapasiteten min p skrive eksamensoppgave, eller s har alle shottene fra natt til fredag gjort meg hjernedd - jeg vet ikke. Men jeg prver likevel, s dette innlegget blir nok ikke srlig bra, og iallefall ikke slik jeg hadde tenkt skrive det.

Det startet med at jeg satt p bybanen (Bergens svar p t-bane) her om dagen. Ved siden av meg satt det en jente, hun gikk sikkert p videregende, hadde langt krusete hr, stvler og en stor regnjakke. Ikke overraskende nok siden det regnet (som vanlig). Jeg satt tenkte for meg selv hvorfor hun satt der alene hrte p musikk, mens resten av bybanen var full av andre jentegjenger p samme alder. Hadde hun ingen venner? Er hun litt sjenert, hun ser jo litt sjenert ut tenkte jeg. Etter noen stopp ruller det en gammel, overvektig mann inn p bybanen. Han rullet ikke fordi han var s feit alts, men fordi han hadde en snn fancy rullestol man styrer med knapper. Da tenkte jeg hvor utrolig kjedelig det m vre ikke klare g. Om man blir s overvektig at man faktisk mister den store friheten man har at man faktisk bare kan g. Det er neppe noe vi tenker over ved mindre man plutselig mister den. Uansett.

Her satt jeg alts da, p bybanen en regnfull desemberdag og dmte alle rundt meg. Jeg var ikke klar over det, for det var jo bare tanker som automatisk falt inn i hodet mitt. Plutselig tok jeg meg selv i tenke slik, og da ble jeg litt snn "hva faen vet vel jeg?". For alt jeg vet er jenta med det krusete hret den mest utadvente personen p skolen, og har mange venninner. Og den gamle mannen i rullestol havnet kanskje i stolen av en sykdom eller skade, og ikke ndvendigvis fordi han hadde spist seg overvektig p cheesburgere. Hva vet vel jeg? Hvorfor skal jeg sitte her anta ting om mennesker jeg svidt har ftt yekontakt med?

Og hva tenker andre mennesker om meg? Som sitter der med et lag for mye sminke med veska p fanget og ser ut som verdens strste bitch. Det er nok sikkert det mange tenker. At jeg er overfladisk og bryr meg kun om fikse neglene mine, og hvilke klr jeg har p meg. Vi alle dmmer, hele tiden. Uten av vi tenker over det. Bare se p meg. Jeg satt p bybanen og dmte mennesker uten at jeg var klar over det selv. Og det ut fra hvordan de s ut, p det overfladiske. Er det snn det burde vre? Definitivt ikke, men det er dessverre slik det ofte er. Vi burde tenke oss litt om fr vi antar ting om andre. Jeg mener, for alt jeg vet s var mannen i rullestol en krigshelt som ble skadet i kamp. Det er vel n det passer si "dont judge a book by its cover".









REST IN PEACE BLOGGEN..

En gang iblant syns jeg det er hyggelig titte innom min gamle blogg, lese igjennom innlegg og se p bilder. Men i det jeg skulle klikke meg inn, fant jeg ut at bloggen min julianyl.blogg.no har blitt slettet! Og det uten forvarsel frst! Jeg har jo ikke vrt aktiv der p flere r s jeg forstr det, men det er utrolig trist syns jeg. Fire r med minner, helt borte. Jeg googlet meg fram og tilbake, men bloggen er helt forsvunnet. Da tenkte jeg "YES, da er sikkert de gamle stygge bildene av meg ogs slettet!", men der tok jeg feil. De ligger som en forbannelse spredt over internett enda. Oh joy..



Jeg fler gamlebloggen er en helt annen historie enn den jeg skriver p n. Med rene har denne bloggen blitt for pirkete, og en plattform jeg ikke lengre skriver rett fra hjertet. Hvorfor har det blitt snn? Har filteret mitt blitt strre med rene? Jeg elsket virkelig lese gamle innlegg p julianyl.blogg.no. Jeg skrev helt fritt, uten tenke over at noen kom til bli fornermet eller sure. Jeg hadde skjnt at det kom til komme dritt uansett, s da ga jeg bare faen. For det er alltid noen som fler seg fornrmet om man skriver om meningene sine.

Det kunne g tilbake lese gamle innlegg er virkelig en stor fordel med blogge. Hver gang jeg leste om sommeren min i 2010 eller juleferien i 2011 s kom det en haug med gamle minner og flelser brusende igjennom hele kroppen min. Jeg husket hvor utrolig gy jeg hadde det, og hvor stolt jeg var av meg selv. Jeg elsket lese de aller frste innleggene p bloggen, da jeg og Lars Tangen flte vi eide verden fordi vi hadde et par tusen lesere p bloggene vre. Vi reiste til Oslo, festet hele natten, shoppet, var med p tv2 hjelper deg, bloggfesten, alt. Dere kan tro vi flte oss jvlig kule, for det var jo ingen andre p skolen som fikk oppleve s mye som vi.

Husker jeg ble s sjokkert over noen av de svenske bloggerne, for de provoserte og skrev helt forferdelige innlegg som skapte mye reaksjon. P den tiden hadde jeg ikke srlig filter, s jeg bestemte meg for ha en hel uke der jeg blogget som svenskene. Jeg lagde videoblogger der jeg pratet om ting som kunne provosert p seg en flue, og bilder med enda mer sminke enn jeg allerede brukte. Og apropos! Hva skjedde med brunfargen min?? Jeg var s utrolig fornyd med den, og syns det var nydelig vre helt svart i trynet selv om det var midt p vinteren. Jeg brukte Shadow Tans som var den beste spraytanen p markedet den tiden, og tok gjerne tre,fire dusjer av den fr jeg s meg fornyd. Jeg hadde skjolder p fingrene som var helt latterlige, men det brydde jeg meg ikke noe om.

Nei, jeg syns det er trist at bloggen er lagt ned. Da jeg startet hadde jeg ikke peiling p at den kom til forandre livet mitt for alltid. Hvor hadde jeg vrt om jeg ikke skrev det frste innlegget i 2008? Selv om bloggen ikke bare dro med seg positive ting, s ville jeg ikke vrt foruten noe. Ikke skattesmellen engang. Nr man som ungdom gr igjennom snne tider, tar helt feil besluttninger og likevel kommer seg videre i livet - ja det har gjort meg til en mye sterkere person. Jeg vet n hvordan jeg skal takle vanskelige situasjoner, og jeg vet at livet alltid gr videre. Uansett hvor klisje det hres ut.

Jeg kan serist sitte her mimre i timesvis, men jeg har en eksamen skrive s jeg m runde av her. Rest in peace min gamleblogg, vi har virkelig hatt noen skikkelige good times♥






PLANENE SOM GIKK I DASS

Jeg bare elsker planlegge. Snn som i sommer fr skolestart, planla jeg lese p skolen hver eneste dag etter forelesning og alltid ligge ett kapittel forran alle andre. Jeg skulle skrive notater flittig og alltid vre i forelesning! Eksamenen i Markedsfringsledelse fikk vi utdelt i august, og den skulle bli ferdig i september, hele tre mneder fr den mtte leveres inn. h, for et skoler det skulle bli!

Dessverre gikk alle planene rett i dass og n sitter jeg med svettedrper i panna og krampeskriver de siste 20 sidene som skal leveres til mandag om n uke. Jeg mimrer tilbake til de gode tidene da vi uten problem kunne dra p byen bde tirsdager og torsdager, sove til klokken tolv og droppe en forelesning uten f drlig samvittighet. Vel, det var mitt frste halvr p BI. Det ser ut til at jeg m bytte student-taktikk til neste r om jeg skal klare planene jeg skrev ned verst i innlegget. Tanken er iallefall god, vi fr se hvor lenge den varer. Under finner dere noen bilder fra en nydelig septemberdag da jeg og Cathrine skulle starte p markedsplanen. Den dagen gikk mest bort til bloggbilder og skravling, men vi fikk iallefall skrevet overskriften p oppgaven vr.












DETTE IRRITERER MEG P SNAPCHAT

Det er sndagsmorgen, og mystoryen min p snapchat er som vanlig stappfull av snaps fra kvelden i gr. Noe er gy, andre ting er s hplst at jeg har lyst til legge meg igjen. Helt siden snapchat startet har jeg irritert meg over ting mennesker fr seg til sende meg. Av og til lurer jeg p om de faktisk tror at jeg bryr meg om at de drakk kaffe fr jobb en mandags morgen? Svaret er nei. Her er seks ting jeg irriterer meg over p snapchat:

Videosnapper fra byen.
Dette m vre den verste snappen vkne til en sndags morgen. Du holder fingeren over og forventer et bilde, men i stedet blir du mtt av blinkende discolys og et lydniv fra en annen verden. Som regel str personen bare filmer rundt i lokalet og det er absolutt ingenting interessant se. Virkelig, tror du noen bryr seg om at du danser rundt midt p natten? Slike snapper mener jeg kun er for skryte av seg selv, og for vise andre at du har det s kult p fest.

Matsnapperne.
n ting er snappe bilder av fancy matretter p resturanter, eller rets frste pinnekjttmiddag. Men nr du snapper alt fra knekkebrdet med makrell i tomat til blomklsuppen du har til middag s har du tapt. Dette er bare en stor misforstelse, du har blitt lurt hvis du tror noen syns dette er interresant!

Konsertsnapperne.
Disse er nok de jeg misliker mest. For det frste: har du noen gang hrt lyden som kommer nr du filmer med mobilen din? Greit nok at konserten kanskje er helt nydelig i dine rer, men for alle oss andre hres det ut som en 5 ring som nettopp har ftt sitt frste trommesett. Om man frst skal snappe fra en konsert, for guds skyld send et BILDE og ikke en video. Fr du vet ordet av det har du gitt noen hjerteinnfarkt for de skvetter snn av lyden nr de pner snapen.

De som snapper alt, alltid.
Dere har kanskje et par snne p listen deres, som m dokumentere hvor trtt de er p morgenen til hvor digg det skal bli legge seg. Og alt imellom. Her fr man helt meningslse snapper av frokoster, bussturer, random selfies, random mennesker, vret, klokkeslettet og ja - generelt hele dagen til personen. Man fr nok info i lpet av en dag at man kunne laget et realityprogram.

Skrytesnapperne.
Her finner du mennesker som skal skryte av absolutt alt. De finner ogs alltid ting skryte av. For eksempel at de har vrt p skolen en heeel dag og er s flinke, eller en selfie der det str "hjalp nettopp en gammel dame over veien ;)" typ.

Treningssnapperne.
Hva er vel verre nr du ligger med dobbelthake p sofaen enn f en snap der noen er p trening? legge ut treningsstatuser p facebook har blitt litt tabu den siste tiden, derfor har gymgerne gtt over til en ny kanal p sosiale medier for skryte over sin sprekhet. Nemlig snapchat. Er det like irriterende som nr folk legger det ut p facebook? Ja. Bryr vi oss mer siden de sender treningsbilde p snapchat? Nei.



N lurer dere kanskje p hva jeg snapper siden jeg er kritisk til s mye. Hos meg gr det stort sett i tullesnapper mellom meg og mine nrmeste venner og bilder av Zara (haha). Med tullesnapper mener jeg dobbelthakesnapper som hadde vrt krise sende til noen andre enn personen den var ment til. Og nr det kommer til Zara: hun gjr s mye gy som fortjener en snap i ny og ne. Kanskje dette egentlig burde vre et punkt p listen? "Kjeledyrsnapperne"? Vi fr ta det i neste omgang.

Hva syns du er mest irriterende?






DEN BERMTE TO-DO LISTEN

3. desember, og Bergen er hakket grere enn i gr. Men det blir hva man gjr det til selv, og jeg har ingen planer om la vret legge en demper p dagen min. Jeg vil gjerne si jeg vknet frisk og opplagt, men det er dessverre ikke tilfellet da jeg ble vekt av noen som rev et tre i hagen. Av alle ting.. Siden dagen startet s ubehagelig s tenker jeg at den bare kan bli bedre! N har jeg tatt p meg min diggeste koseklr og skal starte p den bermte to-do listen som vi bloggere gjerne skryter av at vi har. Det er vel fordi vi vil virke opptatte og travle som de med en "normal" jobb. Ofte hrer man at blogging er sykt mye mer arbeid enn leserne tror, og det er faktisk helt sant. Men jeg syns likevel jeg er forbanna heldig som fr jobbe med ting jeg syns er gy. Min to-do liste bestr ikke av kjedelige oppgaver som andre bestemmer for meg, nemlig tvert imot. S ja, det var min lille morgentale - hper dere fr en fin dag.








Sokkene finner du her♥ (adlink)






SVAR P MITT FORHOLD TIL MAT








Detaljer fra i dag. Har p meg mitt nye skjerf (link her) og votter (link her) i dag. (adlink) Kjpte de p nelly for en knapp uke siden, og det passet fint siden det virkelig er kaldt i luften for tiden. Kaaanskje ikke s rart siden det er desember..

Noen av dere klager p at jeg skriver for mye om mat. N skal jeg skrive om mat igjen, bare s dere er advart. Noen mener jeg har et anstrengt forhold til mat, og noen mente til og med jeg hadde ftt anorexia fr sommeren. Nr jeg leste de kommentarene ble jeg litt snn "hva faen vet vel du", for det er irriterende at mennesker man ikke kjenner, og som ikke kjenner deg skal komme med anklager om ting. S det var n ting. Det at jeg har et anstrengt forhold til mat er vel sant til en viss grad. Jeg kommer nok aldri til klare spise en cheesburger eller mye godteri uten f drlig samvittighet. Ja, jeg syns det er utrolig dumt at det er slik, men snn er det bare. Men betyr det at jeg ikke spiser den type mat? Nei, definitivt ikke. Jeg koser meg sttt og stadig, og selvom jeg fr litt drlig samvittighet s gjr ikke det at jeg ikke koser meg.

Jeg liker spise sunn mat, og jeg vet hvor godt kroppen har av det. Forskjellen p energien man fr er helt utrolig, og det er ikke bare tull det man sier om nringsrik mat kontra en pose chips. Jeg har opplevd forskjellen selv og vet hvor viktig det er for meg og min egen kropp ha et sunt kosthold. S ja, poenget mitt er vel egentlig at jeg har et anstrengt forhold til mat og fr drlig samvittighet av skeie ut, men jeg driter i det og koser meg likevel. Vi lever da for faen bare en gang.


KONKURRANSE!

Jeg og Cathrine skriver eksamen i Markedsfringsledelse sammen. Derfor lurte jeg p om dere ville vre s snille svare p denne (link) underskelsen for oss? Da vil du vre med i trekningen av en svr goodiebag til verdi over 4000kr! Det er ikke verst for to minutter av tiden din? :D For vre med i konkurransen m du delta i underskelsen, og skrive ned det siste sprsmlet i kommentarfeltet.






NR MAN SOVER BORT DAGEN

Ops?

Da jeg vknet i dag tidlig var jeg full av energi til gjre ferdig den litt for lange to-do-listen min. Nummer 1 p listen var kjpe nytt minnekort til kamera og handle inn mat til kvelden, og det gjorde jeg ogs. Etter en stressende handletur, som forsvidt fltes ut som om halve Bergen var samlet inne p samme matbutikk og spilte handlevogn-rally kom jeg hjem. Som blogger gr halvparten av jobben fra macen, og i dag naturligvis fra sofaen. Men fr jeg skulle starte p ditten og datten s mtte jeg ha en liten Game of Thrones pause. Vel fortjent siden det er lrdag tenkte jeg. Den gode flelsen varte tydeligvis noen timer for lenge, siden jeg nettopp vknet opp p sofaen etter tidenes heftigste powernap. Det var mrkt ute og jeg skjnte mildt sagt ikke en dritt, og var sikker p klokken var tre p natten. "Heldigvis" var den ikke mer enn syv. Men for si det snn folkens, dagens plikter frer jeg over til i morgen. Jeg rakk jo ikke se ferdig episoden med GOT engang!! Det skal jeg alts gjre n, hehehe.






EKSAMENSPRESS

God morgen! For dere er det kanskje ikke morgen, men det er det for meg. I natt var jeg p den nye hunger games filmen nemlig, s jeg la meg ikke fr fire! Det var vel kanskje premiere p den i Oslo i gr ogs, noen som s den? dra p kino midt p natten i eksamensperioden er vel egentlig en prioritering som en 10-ring ville gjort, men vi m da f ha noen gleder? Jeg begynner virkelig kjenne p eksamenspresset, og er supernervs. Kommer nok til sitte som et nervevrak p den frste eksamenen. W! Tror jeg aldri har gledet meg s mye til juleferie fr. Rett etter eksamen drar jeg mest sannsynlig rett til Stavanger for feire Birtebestis sin bursdag, s noe har jeg jo glede meg til. Julen er min favorittrstid, den kommer faktisk over sommeren!

N er jeg p vei inn i dusjen, fr jeg skal p skolen. Ikke s mye spennende p agendaen med andre ord. Hva skal du idag?






REAL OR FAKE?

Okei, jeg leste nettopp en artikkel der Kylie Jenner var s utrolig oppgitt over alle som tror hun har fikset leppene sine, og at hun bare brukte lip liner. Som den Kardashian-fanen jeg er s m jeg selvflgelig skrive om det. Haha! Jeg prvde nemlig tegne leppene mine (etter en film p youtube) gigantiske slik som henne, og det s alts s jvlig ut at det skal jeg aldri gjre igjen. Jeg nekter tro at dette kun er lip liner. Hun er jo ikke 18 enda s jeg forstr godt at hun gr ut i media nekter for det. Men hallo, det er jo ganske obvious?

Bare snn at ingen blir fornrmet her, s har jeg penbart ingenting imot fiksing av leppene sine - da jeg tidligere har gjort det selv. Hva tror du om dette?






HOS LEGEN

Er det noe jeg bare elsker, s er det sitte over en halvtime vente p at doktoren skal rope opp mitt navn fra venterommet. Jeg syns det er s utrolig ndvendig p en mandags morgen og komme presis, for s glo i veggen mens jeg prver ikke puste inn ebolavirus fra pasientene rundt meg. En virkelig nydelig start p uken! Eller ikke. Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor det alltid er s lang ventetid. Hver eneste gang. Slik har det jo alltid vrt, s hvorfor skal det vre s vanskelig lre av sine feil, og heller sette opp lengre tid per pasient i stedet for la oss vente i evigheter? N er jeg heldigvis ferdig, og hper jeg ikke skal tilbake dit med det frste!

Snn, da var ukens frste klageinnlegg ute! Ha en fin uke videre.






INSPIRASJON

En ting som omtrent alltid blir spurt om p sprsmlsrundene mine, er at dere lurer p hvem mitt ikon er. Skal jeg vre helt rlig har jeg aldri tenkt noe srlig over det, fr i den siste tiden. Er det en person jeg faktisk hadde sttt hylt til som en gal fan, s er det Kim Kardashian. Den dama der alts, hvor sexy gr det an bli liksom? "I will never be one of those skinny girls" er noe hun selv sier, og etter min mening har hun drmmekroppen. Jeg kunne vel og merke ikke tenkt meg s gigantisk bakdel selv, men p henne ser det virkelig bare ah-mazing ut.

Bare for halvannen mned siden sto jeg bare n meter unna Britney Spears, og selvflgelig var det litt stas! Men det var ingenting i meg som gjorde at jeg fikk lyst til kaste meg over henne, noe jeg mest sannsynlig hadde gjort over Kiki. Jeg som aldri har vrt den av den typen som forstr seg p alt hysteriet det er rundt kjendiser. Vel, du er min frste Kim♥ Det hrtes veldig feil ut, men dere skjnner vel..

Hvem er deres kjendis crush?






NR NOEN SER DEG NAKEN

I dag har jeg blottet meg selv! Vel og merke ikke med vilje. Jeg vknet opp egentlig ganske fin i formen for en liten stund siden, og det frste som falt meg inn var lage vafler. Jeg gikk inn p kjkkenet i pyjamasen (med pysjamas mener jeg kun en truse) og startet p vaffelrren. Vi har jo store vinduer ut mot veien fra kjkkenet, men jeg tenkte at det er sikkert ingen ute gr s tidlig p dagen. S, der sto jeg da med puppene p vift og lagde vaffelrre, da det plutselig gr forbi en mann med barnevogn og ynene veldig tydelig p meg. Tror nok jeg aldri har hylt s hyt i mitt liv, fr jeg kastet meg p gulvet og krabbet inn p badet. Haha, flaut! Fra n av skal jeg definitivt aldri lage mat i baris igjen..









JEG SPISTE FOR LITE

I starten av sommeren tok jeg ferie og dro hjem til Molde. Et stort fokus i hodet mitt var trening, kosthold og kalorier - og selvom jeg kanskje ikke var klar over det da s hadde det vrt fokus i flere mneder. P sommeren er det alltid mye grilling, alkohol og ting man ellers ikke spiser i hverdagen. Men for meg s betydde det heller at da mtte jeg droppe lunsj om jeg visste det ble stor middag p kvelden - eller kun spise biff og salat i stedet for de fltegratinerte potetene. Der og da var det ikke noe problem for meg, og det var bare slikt hodet mitt var innstilt. Jeg er jo en jente som er utrolig glad i god mat, og det er noe jeg setter stor pris p i hverdagen. Det var derfor ikke alltid like lett takke nei til en ekstra porsjon, og de gangene jeg takket ja fikk jeg utrolig drlig samvittighet. Da mtte jeg planlegge spise dobbelt s lite dagen etterp for gjre opp. Men sommeren gikk sin gang, og den drlige samvittigheten slapp mer og mer taket etterhvert som jeg koste meg med maten. Det var jo ikke til komme unna! Frst da oppdaget jeg hvor anstrengt mitt forhold til mat var tidligere.

Nr man skal slanke seg kan det vre vanskelig gjre det p rett mte. Ofte starter man alt for hardt, og sprekker etterhvert. Jeg trodde selv at min mte var helt rett fr sommerferien, men sannheten er jo at kaloriinntaket mitt var alt for lavt, og at jeg gikk p underskudd hver eneste dag over en lang periode. Da jeg endelig slapp taket og spiste det jeg ville i sommer merket jeg fort hvor lykkelig jeg var. Ikke ble jeg spesielt feitere av det heller, for det var jo ikke snn at plutselig spiste jeg Big Mac hver eneste dag. Forskjellen var bare at det skal vre lov kose seg en gang i blant. Det er ofte noe vi sier til oss selv, men sjeldent noe man faktisk gjr. Iallefall i mitt tilfelle.



N er jeg tilbake p treningsstudio igjen, og det fles fantastisk. Selvom jeg har vrt p latsiden i et par mneder n, betyr ikke det at kostholdet mitt har vrt drlig fordi. N m jeg bare prve finne en fin middelvei slik at jeg ikke gr p samme smell igjen.






VINTERDEPRIMERT?

Vinteren kommer hvert r, det kan vi banne p. Og hvert r hrer jeg fra flere kanter folk syter om at de er vinterdeprimerte og at livet suger det halvret da gradene kryper under fem grader. Jeg har bare ledd for meg selv hver gang, og tenkt at "det er det dummeste jeg har hrt". Livet mitt og min state of mind er nyaktig lik bde sommer og vinter. Slikt tenkte jeg det helt til i fjor, da vinteren i Oslo mildt sagt var helt grusom. Vret var grusomt alts, ikke livet generelt. However gjorde dette noe med meg. st opp om morgenen ble plutselig verdens strste tiltak, og det var ikke snakk om finne p noe uten for leilighetens fire drer. De dagene jeg faktisk gadd dra ut, mtte jeg omtrent ha p meg knestvler for ikke bli blt av alt sluddet p bakken. Storbyvinter suger virkelig!

N er iallefall vinteren her snart igjen, og det eneste hydepunktet den bringer med seg er jul og bursdagen min. Etter min mening kan trenger det kun sn i romjulen, s kan det vre bart resten av vinteren. Jeg som hater st p ski ser virkelig ingen hensikt i snen. Men heldigvis bor jeg i Bergen, der jeg mistenker det kommer til bli en regnfull vinter. S! Poenget med dette innlegget var egentlig bare dele noen bilder fra den fantastiske sommeren, fr vi alle blir vinterdeprimerte igjen. Kanskje det kan vre lurt planlegge en sydentur i nrmeste fremtid, s blir ikke julen det eneste hydepunktet dette halvret.


























MISUNNER DE BLEKE

Sommeren er over for lengst og det samme gjelder brunfargen til 99% av befolkningen. Ingen ser ut til tenke s mye over det, at sommerglden forsvinner alts. Og det syns jeg er utrolig urettferdig. Det er jo ingen hemmelighet at omtrent alle ser penere ut med litt solgld p kroppen. Tydeligvis gjelder ikke dette mine venninner, som er minst like pen nr fargen forsvinner. Alle i gjengen, bortsett fra meg - som ser ut som en krysning av en apekatt, en hvithai og en bingobestemor nr brunfargen forfaller og fregnene kommer frem. Derfor er jeg aldri blek, mer eller mindre. Fordi jeg kler det ikke. Jeg m ty til andre lsninger for holde p min farge, noe som gjr at jeg kommer til f hudkreft fr eller siden. Garantert! Heldigvis bruker jeg bli lei solarium snn cirka n hvert r, og finner fram den grisete selvbruningen. Selvom jeg hadde lovet meg selv ikke bruke det i r, og heller holde ut p Brun og Blid. Det er verken sunt eller konomisk, what to do lzm..

Under ser dere bilde av meg og Glenn. Den personen i verden som aldri blir blek, uansett om han ikke soler seg p flere r. Urettferdig? JA.


Som dere kanskje forstr vknet jeg opp uten noen spesielle problemer i livet mitt i dag. Men siden jeg tross alt bare er et menneske klarte jeg lage et problem av dette ogs. Huff!






ALL PR ER GOD PR?

Man m vel vre en huleboer om man ikke har ftt med seg all oppstyret i media der bl.annet Robin (eller som mange sier; kjresten til Sophie Elise) og bloggpartneren hans nevner noe om at de over 50 ikke kan g p stranda. Ja, det lyser jo PR-stunt av hele opplegget. Jeg er iallefall ikke en av de personene som kommer til ligge hjemme med mine "overvektskilo" over 50 til sommeren. Dette ble skrevet for oppmerksomhet, og satt veldig p kanten. Ja, de fikk utrolig mye mediaoppmerksomhet rundt det, og det var nok akkurat det de ville. Derfor tenker jeg: er all PR god PR? Skal man skrive hva som helst som er p kanten slik at man kommer i avisene? I 2014 s er det virkelig ikke vanskelig komme p forsiden av VG, s lenge du har en dum sitat komme med. Dessverre har det seg slik at det er hundrevis av mennesker med dumme sitater i Norge, s rampelyset varer nok ikke lenge.

Derfor lurer jeg p; er det verdt det? Er det verdt bli forhatt av halve landet kun for 15 minutes of fame? Jeg har hatt bloggen min i mange r, og vet veldig godt hva som skaper reaksjoner og ikke. Jeg er vel kanskje en av de som heller legger seg p safe-siden og ikke bretter ut tankekartet mitt alt for mye. Gidder VG skrive om hva jeg spiste til middag? Mest sannsynlig ikke. Men om jeg hadde skrevet om at jeg var nr spiseforstyrrelser en periode og hadde et sykelig forhold til mat ville nok kanskje det ndd avisene.

Jeg kjenner kun Robin og hans bloggpartner igjennom media og via bloggen til Sophie Elise, og personlig har ikke et bra inntrykk av de. De virker bde umoden og som noen som ikke har noe fornuftig mellom rene. Det er akkurat det inntrykket jeg har via media. Nr det er sagt s vet jeg heldigvis bedre enn dmme folk s fort - og jeg hadde sikkert ftt et helt annet (forhpentligvis positivt) inntrykk av han om jeg hadde blitt kjent med han. Jeg vet jo at Sophie har en fantastisk personlighet, s rart om hun finner seg en totalt no brainer liksom. Men uansett! Poenget mitt er alts skal man virkelig gjre og skrive alt for litt oppmerksomhet? Ting man gjr som ung og dum kan virkelig sette kjepper i hjula for deg som eldre, noe man kanskje glemmer i all oppmerksomheten.

Men som sagt, mlet med innlegget var vel kun for oppmerksomhetens skyld - og det har de klart. Jeg gir de jo oppmerksomhet via bloggen min ogs! Men selvom mlet kanskje var mye PR, s syns jeg virkelig ikke de to guttene kom godt ut av det.

Hva mener du? Er all PR god PR?









DE SOSIALE KLRNE

Ungdomsskolen var nok mine verste r i klesveien, der dresscoden hver dag var joggebukse, hettegenser og converse. Om man s noen med jeans p skolen syns man synd p de, for hvem syns vel det er digg sitte i en klasserom med en stram denimbukse klistret inn i bde cameltoen og sideflesket? Dessverre har mine drlige joggebukse-vaner hengt etter meg som et spkelse fra fortiden, og det er dessverre noe jeg ikke klarer legge fra meg. Jeg har hatt denne diskusjonen utallige ganger med flere venner, og n tenkte jeg det var p tide sprre dere: er det greit g med joggis i offentligheten?

Jeg tenkte svaret var penbart, at det selvflgelig var OK. Men tydeligvis blir alle mine bekjente like sjokkert hver gang jeg gr ut dren i mine stygge inneklr. Jeg mener at nr man kun skal p nrbutikken s er det uaktuelt skifte fra sofaklrene til "sosiale klr". Det er jo ikke som om noen jeg bryr meg om kommer til se meg uansett. Jeg gr mer enn gjerne bort p Kiwi ifrt verdens strste joggebukse, hret i en tut, null sminke og en sliten hettegenser. Nr jeg tenker meg om er jeg kanskje den eneste i hele butikken som gr slikt kledd, om man ikke regner med narkomanene. Nei vet dere hva, til og med narkomanene kler seg ikke snn.. (dette er ikke slemt ment mot de som er narkomane, s ikke gidd kommenter drit). En venninne sa til meg at hun heller tar p seg treningsklr, for da tror jo folk at man har trent og at det er derfor man ser jvlig ut. Men det er da for faen like grusomt dra p seg en stram treningstights som en jeans?!

Jeg er helt lost i dette tema, s hva mener dere? Er joggis OK eller ikke nr man forlater huset?




Her har dere meg i gr, p vei bort til Brun og Blid i onepiece-pysjen min. For si det snn, jeg har hatt verre antrekk enn dette p vei bort dit.






SKRIVESPERRE?

Jeg fler tekstene p bloggen min har blitt s utrolig kjedelig i det siste. Nr jeg leser igjennom gamle blogginnlegg s virket jeg mer morsom, levende og sprudlende. N for tiden er det bare "jeg var p skolen, og under finner dere dagens outfit". Jeg s nettopp at en bloggleser hadde kommentert at jeg bare skriver om klr for tiden, og hun har jo helt rett! Bare se p bildene under for eksempel, disse var tatt fr jeg leste kommentaren. Serist liksom? Personlig syns jeg en blogg som kun handler om klr blir dritkjedelig i lengden, og det er jo nettopp snn jeg har blitt selv! Jeg har alltid mye p hjertet, men tidligere var jeg flinkere sette ord p ting i stedet for ikke bry meg. Nr man blogger flere ganger om dagen s er det kanskje ikke rart man fr skrivesperre en gang i blant..

Derfor lurer jeg p: hva vil dere se mer av p bloggen min? Alle tips blir veldig godt tatt imot♥

Ironisk nok legger jeg ut bilder av klr, igjen.. Dette er mine to nye kjp til hstgarderoben.




Du finner vesten HER, og cardiganen er fra by malene birger - som jeg kjpte p Hyer. (annonselenke)






BI OG MINE ERFARINGER

Det er endel som lurer p om jeg kan skrive litt om BI og hva jeg syns s langt, og det kan jeg sklart! N har jeg gtt der i cirka halvannen mned og trives veldig s langt! Som mange kanskje har ftt med seg s gr jeg bare femti prosent n fram til jul, s jeg har kun 2 forelesninger i stedet for 4. Jeg er s utrolig glad for det, for jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart henge med om jeg hadde hatt alle fire allerede n. Har jo hatt frir s merker skole og leserutinene er helt p villspor, og jeg har nok jobbe med i de to forelesningene jeg har. Etter nyttr starter jeg fulltid, s da blir det nok travle dager kan jeg se for meg! Heldigvis fikk jeg en myk start, s jeg fr vel bare nyte det s lenge jeg kan :-)

I forelesningene er det veldig mange andre studenter, og det er noe helt annet enn videregende. Vi er vel mellom 200-300 i hver forelesning tipper jeg, og det er mye! Det er likevel mye lettere flge med p BI enn for eksempel p vgs, for foreleserne er megaflinke og gjr timen spennende og ikke minst morsom. De deler s mange historier at vi ler flere ganger hver time.

BI er ogs en utrolig sosial skole, og det skjer noe nesten hele tiden! De arrangerer ofte fester osv med skolen, og det er veldig gy! Fadderuken er ogs en super mulighet til bli kjent med andre p skolen, s om du skal starte p BI anbefaler jeg absolutt bli med p den. Jeg kjente kanskje tre stykker p skolen fra fr, mens n kjenner jeg mange fler!

Skolen har ogs mange aktiviteter man kan melde seg p og undergrupper som gjr diverse. Personlig har jeg vrt s heldig blitt markedsansvarlig i BIS Marketing som er en linjeutvalg for de som gr en av markedsfringslinjene. Der er vi en fin liten gjeng som skal arrangere mye gy p skolen fremover, veldig spennende!



S langt har jeg ingenting klage p ved skolen. Om dere lurer p noe s bare spr, jeg svarer i kommentarfeltet♥






ET USUNT KROPPSBILDE?

Har dere noen gang tenkt dere hvorfor omtrent alle de store bloggerne har fikset p ett eller annet ved sitt eget utseendet? Vi blir sett av mange mennesker, og som alle andre jenter s kan vi vre usikre og ha komplekser for ting ved egen kropp. Forskjellen er at som blogger fr man gjerne bekreftet sine usikkerheter igjennom kommentarer, og det forsterker bare flelsen av at fikse p problemet fles helt rett.

Jeg syns ikke det er en big deal ta for eksempel botox eller restylane, dette er jo noe jeg gjr selv. Men dere lesere syns dette hres helt sykt ut, og at det er helt hrreisende at en ung pike som meg kan drive p snn. Nr jeg leser igjennom kommentarene deres s tenker jeg bare "h, men dette er jo normalt!". S kan man sprre seg selv om hvem som har det forskrudde skjnnhetsbildet. Dere eller meg? Og der taper nok jeg. Som blogger i over fem r s har jeg omtrent ftt kastet etter meg skjnnhetsbehandlinger fra A til . Jeg er n s vandt med det at jeg ikke finner det unaturlig i det hele tatt. Jeg har helt mistet bekrepet om hva som faktisk er en sunn holdning til kropp og utseendet.




Flere av dere nevnte at jeg har latterlig drlig selvtillit som holder p snn som jeg gjr. Og jeg husker at jeg lo av kommentarene og tenkte at jeg er den siste personen med drlig selvtillit. Men n i ettertid s har jeg tenkt litt mer p det. Om jeg ikke hadde hatt for eksempel restylane s hadde jeg flt meg som en grusomt stygg person, og det er jo ingen sunn holdning. S kjre lesere, dere har nok rett. Jeg har et usunt syn p utseendet. Problemet er bare at jeg ikke ser det selv, nettopp fordi jeg er s vandt med det.






FLYTTE TIL OSLO?

Er jeg lei Bergen allerede? Kommer jeg til flytte tilbake til Oslo til sommeren? Det er veldig mange som lurer p det etter helgen min i hovedstaden, og det skjnner jeg godt. Jeg skrev vel i hvert eneste innlegg hvor mye jeg savnet Oslo og ville tilbake dit igjen. Sannheten er vel at jeg vil tilbake til Oslo, men det ligger ikke i kortene akkurat n. Da jeg flyttet til Bergen visste jeg at bestevenninnen min Birte skulle bo her, men n som hun har ftt et kjempebra jobbtilbud i Stavanger velger hun flytte dit, noe jeg skjnner veldig godt. Jeg m innrmme at det er skikkelig kjipt, iallefall med tanke p at vi er omtrent naboer og henger sammen hele tiden. Det er derfor ikke rart jeg savner Oslo og mine kjre bestevenner der, og lengter tilbake.

Men n har det seg slik at jeg har flyttet til Bergen, og n m jeg vre en voksen jente og ikke dilte etter vennene mine. Det var faktisk min beslutning flytte hit med kjresten, og den str jeg for. Drmmen hadde sklart vrt ftt med meg han til Oslo, men siden han har en bra jobb her er ikke det aktuelt for yeblikket. Forhpentligvis (om jeg str i spansk skriftlig eksamen) s skal jeg jo begynne studere til hsten ogs. , det er s mye jeg har lyst til gjre, blir helt gal! Akkurat n str Osloflytting litt p vent og er ikke noe som kommer til skje i morgen, men hvem vet? Livet er jo s uforutsigbart at jeg aldri tr planlegge for langt i gangen :-) Og selv om jeg savner Oslo, betyr det ikke at jeg ikke trives i Bergen - for det gjr jeg!










NR ER JEG BRA NOK I MINE YNE?

Kropp og trening er en stor del av hverdagen min. Det har iallefall blitt en stor del av hverdagen min den siste tiden. Flere av leserne mine syns bloggen min har blitt en eneste stor overfladisk, kroppsfiksert treningsblogg den siste tiden. Det virker ogs som om flere tror jeg dmmer personer som ikke er size zero eller trener fem ganger i uken. Det er ikke sant i det hele tatt, men om det er den oppfatningen flere har etter ha lest bloggen min s m jeg ta det p min egen kappe. Jeg m si at jeg ikke har noen ting imot noen som helst strrelser eller fasonger p andre mennesker. Skal jeg vre helt rlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvordan du ser ut.

Har jeg blitt fokusert p mitt eget utseendet og vekt den siste tiden? Ja, jeg har vel det. I en strre grad jeg nsker innrmme. Jeg blir aldri fornyd, og jeg fr kjempedrlig samvittighet om jeg har kraftige utskeielser. Denne helgen har vrt en kalorifest uten like og alkoholen har sttt p hykant ned i kroppen min. N sitter jeg her og fler meg helt grusom. Jeg er ogs bombesikker p at jeg har ftt strre dobbelthake, flere bilringer og mer celulitter p stumpen. Men det sier jo seg selv at jeg ikke har ftt det bare p noen dager. Alt ligger i psyken. Jeg ser kilo p kroppen min som egentlig ikke er der. Og jeg skjnner n at jeg har vrt sykelig opptatt av matinntak og utseendet den siste tiden.


(Beklager klissete weheartit-kollasje, men jeg flte for litt selfprepp akkurat n♥)

Jeg kommer nok aldri til bli helt fornyd med hvordan jeg ser ut, men jeg er fremdeles veldig fornyd til en hvis grad. Det hres kanskje ganske rart ut, men jeg hper du skjnner? S ja, jeg klager her inne fordi dette er den plattformen jeg har brukt til skrive ned flelsene mine i alle de r. Og jeg skjnner jo at det kan virke helt sykt at jeg klager over vre bleik eller har et par kilo for mye. Det sender ikke ut et bra budskap til de som leser bloggen min.

Som jeg nevnte over her driter jeg en lang faen i hvordan de rundt meg ser ut. De kan bde veie s mye de vil, bruke den sminken de vil og ha p seg hvilken klr de vil. Jeg dmmer ikke andre, og det har jeg heller aldri gjort. Den personen jeg er dmmende ovenfor er meg selv, og det er kun meg som fr gjennomg.

Grunnen til at jeg er s opphengt i dette n er vel fordi jeg var utrolig misfornyd med kroppen min for et r siden. Jeg flte meg virkelig ikke vel, og vennene mine fikk konstant hre p klagingen min samtidig som jeg gomlet i meg en burger fra mccern. Det er jo s utrolig teit at jeg ikke fr sagt det engang. Det eneste jeg vil er fle meg bra i egen kropp. Men jeg skjnner jo n at det er ikke kroppen min som trenger forandre seg, men hvordan jeg ser p meg selv.

S tusen takk for at jeg har s mange kritiske lesere som ikke er redd for si ifra. Jeg bryr meg virkelig om tilbakemeldingene deres og jeg er glad for at dere hjelper meg se ting fra en annen side.






LIVE LIFE THE REAL WAY

Oppdaget nettopp denne filmen, og den beskriver dagens samfunn s utrolig bra. Hvor mye tid bruker du egentlig p mobilen din? Jeg blir nesten flau av innrmme hvor mye jeg kan sitte p den. Det er en drlig uvane vi alle har. Personlig sitter jeg omtrent aldri p telefonen om jeg er med venninner eller p fest. Syns rett og slett det er frekt om man sitter p resturant eller er p kino og bare glor ned i mobilen mens man prater med sidemannen. De fleste av oss gjr jo gjerne begge deler. Scroller nedover instagram for tiende gang mens man svidt flger med p hva personen man prater med sier. Om to venninner sminker seg sammen fr de drar p vors hva gjr de da nr sminken er pklistret? Jo, vi tar selfies i en halvtime for finne det perfekte bildet vi kan dele med flgerne vre p instagram, i stedet for bruke den halvtimen p skravle over et glass vin.

For et par uker siden var jeg p Galleriet her i Bergen, og da s jeg meg helt tilfeldig rundt i rommet. Absolutt alle var p mobilene sine, enten de satt p cafeer, p benkene eller ventet i en k for bestille noe. Det er jo selvflgelig ikke alltid s dryt, men akkurat den gangen fikk jeg et lite stikk inni meg. Vi skal liksom vre s sosiale, men vi blir jo det stikk motsatte. Bare tenk p hvorfor s mange bloggere, inkludert meg selv kan leve av dele livet vrt med tusenvis av lesere. For tyve r siden hadde man nok bare ledd hvis noen hadde nevt det.. Denne tekniske tiden vi har kommet inn i er jo helt fantastisk, men vi m fremdeles huske p at det er et liv utenom skjermen. Hva om vi alle prver begrense telefontiden vr til kun n time hver dag, der vi sjekker vre sosiale medier? Det hres jo mer enn nok ut det, eller hva?

Hvor mye tid bruker du p telefonen din hver dag?






MINE SKJNNHETSFEIL

Som nevnt tidligere har jeg jo hatt lyst til opperere nesen min, noe folk reagerte veldig p og sa jeg ikke trengte. Ingen av de hadde noen gang tenkt p at jeg trengte en opperasjon, og mange ville ha nesen min. Litt morsomt siden jeg mener det stikk motsatte. Uansett!

En ting jeg ikke har vurdert fjerne bort er kanskje de strste skjnnhetsfeilene p hele meg. Bena mine. Det syns kanskje mange er rart, fordi det ser absolutt ikke pent ut og det er jo veldig synlig. Spesielt n p sommeren.





Disse tre pimentflekkene er jeg fdt meg, og har alltid hatt de. Etter at jeg gikk p melanotan som 15ring fikk jeg ogs noen p leggen.

Grunnen til at jeg aldri har vurdert fjernet flekkene med laser aner jeg ikke. Jeg har jo hatt de hele livet og er sikkert s vant med se p de at jeg ikke tenker over det. Burde jeg gjre det kun fordi andre kanskje syns det er stygt? For bli enda nrmere samfunnets versjon av perfekt? Jeg skal vre rlig med dere. Det kommer kanskje n dag der jeg plutselig vil fjerne de, men den dagen har enda ikke kommet. Flekkene er absolutt ingenting jeg tenker over om jeg har p meg shorts om sommeren. Syns for eksempel det er mye verre med nesen. Utrolig rart hvor forskjellige meninger vi kan ha om hver enkelts utseendet!

Jeg er egentlig ikke helt sikker p hvorfor jeg velger dele disse bildene med dere. Kanskje fordi jeg vi dere skal se at vi jeg har store "misdannelser" (som noen sikkert vil kalle det) p kroppen som jeg fint kan vise meg offentlig med. Jeg kan jo umulig vre den eneste jenten i verden med pigmentflekker! Det er nok mest sannsynlig ingen andre som tenker over "feilene" dine enn deg selv. Det tenker jeg ofte om jeg har en drlig dag. De fleste rundt oss ser nok ikke forskjell p oss fra dag til dag, selv om vi selv mener vi er kjempepen p mandag og dritstygg med fett hr p tirsdag. Bare noe tenke p♥






DEN DRLIGE SAMVITTIGHETEN

Personlig innlegg alarm!

Den siste tiden jeg bodde i Oslo var ingen god tid for meg. Jeg isolerte meg selv fra stortsett alt, og det var kun en sjelden gang jeg orket gjre noe sosialt. Den eneste personen jeg gadd karre meg til henge med var June, nettopp fordi jeg flte hun var en person jeg kunne vre stygg og daff med uten at det hadde noe si. Jeg hadde ingen rytme p verken kosthold, sovetider eller trening. Jeg gjorde akkurat som jeg ville, og det jeg som regel ville var sove til klokken 12 hver dag og se p Keeping Up With The Kardashians resten av dagen. Det ble etterhvert en ond sirkel som jeg ikke kom ut av fr et par uker fr jeg flyttet fra Oslo. Det flytte var veldig trist, spesielt siden jeg endelig fikk litt gnist igjen. Men n som jeg trives s godt i Bergen gr det fint.

N er livet mitt helt annerledes. Jeg er veldig bestemt for at hver eneste dag skal inneholde ting som gjr at livet gir mening. Med det mener jeg ikke at jeg skal hoppe fallskjerm hver dag eller bekjempe kreft. Heller at jeg kommer meg opp tidlig om morgenen, leser til eksamen, drar p trening, er flink til jobbe serist og er sosial med vennene mine s langt det lar seg gjre. Mange av dere har jo kommentert at bloggen min har blitt bedre den siste tiden, og det er jo ogs fordi jeg bruker mye mer tid p den enn fr.

Livet mitt er plutselig mye bedre enn p lenge, og jeg koser meg veldig i tilvrelsen. Men jeg fr drlig samvittighet om jeg sover til ni en dag i stedet for halv tte, jeg fr drlig samvittighet om jeg lper 8km p trening en dag i stedet for mila, og jeg fr drlig samvittighet om jeg ikke rekker alt jeg vil gjre i lpet av dagen. Visste dere at jeg ikke har sovet s lenge jeg vil i lpet av hele pskeferien? Joda, jeg har hatt p alarm hver eneste dag, og p det lengste har jeg sovet til klokken ni. Nettopp fordi jeg er livredd for sove til tolv for igjen komme i en vond sirkel der jeg ikke fr sove igjen fr tre om natta. Jeg har et veldig komplekst forhold til svn, og det er ikke bare for meg legge meg om kvelden sovne. Da jeg bodde i Oslo mtte jeg (uansett om jeg sov alene eller ikke) ha p en tvserie i bakgrunnen for ikke vre alene med tankene mine. Jeg mtte hre p hvert eneste ord som ble sagt i serien for i det hele tatt ha sjangs til sovne. Hvis det ble stille l jeg bare tenkte p alt jeg burde gjort, for jeg l s langt etter alt mulig i Oslo at jeg ble kvalm av det.

N klarer jeg faktisk sovne omtrent sekundet jeg lukker ynene, selv om det er helt stille. Det er en s stor lettelse for meg at dere aner ikke! MEN, det forutsetter at jeg str opp grytidlig og gjr mye i lpet av en dag. Jeg fr utrolig drlig samvittighet etter jeg har spist en pose med smgodt, selvom jeg vet at det er lenge siden sist og at den ne posen ikke kommer til gjre meg feit. Da tenker jeg at neste dag M jeg lpe selvom planen egentlig var trene styrke. Jeg blir helt gal i hodet fordi jeg vet at akkurat n er livet p vei til bli skikkelig bra - og jeg er virkelig ikke villig til la gamle vaner delegge for meg.

Selv om den drlige samvittigheten kan vre slitsom til tider, s ser jeg p den som et godt push i hverdagen. Jeg klarer ikke lengre utsette ting til mandag, og jeg tar tak i problemene mine head on. Det er en utrolig god egenskap som jeg vil fortsette ha. Jeg fr bare prve rette den drlige samvittigheten mot ting det er verdt ha drlig samvittighet over, og ikke skape mer stress i hodet mitt av en liten pose smgodt. Snne ting m det vre lov til skeie ut med en gang ibland. For skeie ut er virkelig gulerota mot et langsiktig ml i mine yne.






DU ER IKKE REDD, DU ER EN DRITTSEKK

P ungdomsskolen fikk jeg min frste homofile venn, han het Lars Tangen og vi ble bestevenner p sekundet. Ett r senere fikk jeg min andre homofile bestevenn, Glenn Henriksen. For meg har det ha homofile venner alltid vrt like naturlig som det ha venninner eller kompiser. For meg har homofili alltid vrt en s naturlig ting, og det er jo mye fordi jeg omtrent alltid har hatt noen av mine nrmeste med den legningen. Jeg husker jeg hadde noen venninner som misunnet meg fordi jeg hadde en gay bff, og jeg syns det alltid hrtes s merkelig ut at hun var sjalu p det - fordi for meg var det som det mest naturlige i verden.

Men dessverre er ikke alle som meg. Man skulle trodd at i dagens samfunn med s mange pne homofile s burde det vrt like normalt som hetrofile. Jeg har vrt utrolig heldig som har hatt foreldre som aldri har sagt en dritt om homofili. De har virkelig aldri brydd seg, og mten de har framstilt det for meg er som om de syns det er like naturlig som all annen kjrlighet. Jeg syns det er helt sykt at det enda er voksne mennesker i Norge som er homofobe. Voksne, velutdannede mennesker som ser ned p den legningen som om det skulle vrt en synd. Det er noe som provoserer meg. Noe helt jvlig faktisk. At unge gutter eller jenter kanskje er redde for g ut av skapet den dag i dag er helt uvirkelig for meg. De er redde for bli avvist av sine egne foreldre - og i verste fall bannlyst av familien. Jeg har en kompis der akkurat dette har skjedd. Syns det er vanskelig sette ord p flelsene mine, fordi jeg har mest lyst til dra hjem til foreldrene hans skyte de rett ned fordi jeg blir s provosert.

Jeg satt nettopp leste en debatt inne p et forum der det ble diskutert om homofile i Norge burde f adoptere eller ikke. Og vet dere hva? Der var omtrent alle MOT at homofile skulle adoptere. Grunnen deres til det var fordi at

1) et barn trenger n kvinnelig rollemodell og n manlig rollemodell i livet sitt.
2) barna til et homofilt barn kom til bli mobbet p skolen.
3) det er ikke naturlig for to kvinner eller menn f barn, det er enkel biologi.

For det frste, hvorfor i allverden er argumentet nummer 1 gyldig? Aner dere virkelig ikke hvor mange barn der ute som vokser opp under en alenemor eller en alenefar? Mener de ogs da at foreldre som er alene ikke har rett p barnet sitt siden de kun kommer med "en" rollemodell? For det andre argumentet der barna kommer til bli mobbet p skolen. Det er nok det argumentet som fr meg til se mest rdt. Som foreldre har du ansvar lre barna dine gode verdier og at mobbing er GALT. Om barnet fra et hetrofilt foreldreskap kommer p skolen mobber barnet fra et homofilt foreldreskap - hvem av foreldrene har gjort en verst oppdragelsejobb da? Uten tvil de hetrofile. I stedet for nekte homofile adoptere burde dere lre drittungene deres ikke mobbe. Og for det tredje. Nei, det er faktisk umulig for to menn f et barn under samleie, men det betyr ikke at de ikke kommer til bli fabelaktige foreldre som viser barnet sitt mye kjrlighet og omsorg. Det er ogs hetrofile par som ikke kan f barn - og hvilken mulighet har de? Jo, de kan bruke prverr for eksempel og en rekke andre ting som kan hjelpe de f barn. Da mener jeg homofile burde ha akkurat samme rettighet der naturen kommer dem kort.

Norge har kommet langt, men har enda en lang vei g. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor i dette landet der mine venner faktisk kan vre pne homofile. Bare tenk i Russland der det er ulovlig, og man blir btlagt og havner i fengsel om man er homofile.. Men det er en diskusjon for en annen gang.






;);)

Hvor mye betydning kan egentlig et smilefjes ha? For min del virker alle helt meningslse, nettopp fordi jeg verken smiler, ler, grter eller ser ut som en bsj i det jeg skriver melding med min kjre emojis app. Men likevel skriver jeg minst ett smilefjes i en tekstmelding, bare for at jeg syns det er gy.

Men for komme til poenget mitt, for det var virkelig ikke generelle smilefjes jeg skulle skrive om i dette innlegget. Det jeg har tenkt ta opp, er bruken av det verste smilefjeset av alle. Blunkeren. Alts denne ;). Personlig er det et smilefjes jeg aldri bruker, ved mindre jeg skriver noe ironisk og avslutter det med ;);););) bare for understreke at det var tull. Det jeg har lagt merke til er at mennesker der ute tydeligvis tror blunkefjeset er smilefjeset man bruker om man skal vre frekk, eller nedlatende. Spesielt i kommentarfeltet mitt. La oss ta et eksempel:


Som dere ser er det ingenting galt med kommentaren, dette er hennes mening og noen gode poeng s det er OK. Men blunkefjesene, virkelig? Det virker som om hun ber opp til kamp innen bitching og blunkefjeskrig. En krig jeg faktisk ikke orket ta opp.

S om dere vil at jeg skal ta kommentarene deres serist folkens, s ikke avslutt en setning med blunkefjeset. N hper jeg dere fr en fin mandag, jeg fler iallefall jeg fikk startet dagen bra med lse et verdensproblem som blunkefjeskrisen!






OVERVEKT

Alts, n klarer jeg faktisk ikke holde meg lengre! Tenkte egentlig ikke si noen ting om dette p bloggen, men n klarer jeg ikke holde meg mer. s jeg kjrer p. For det frste er overvekt en sykdom man har i stor grad pfrt seg selv. Ja, noen mennesker har det i genene og har alltid vrt strre enn "normal", men det er absolutt INGEN som veien 250 kilo fordi de er fdt snn. Det tror jeg absolutt ingenting p. Han der Jrgen Foss irriterer meg noe s sinnsykt, frst ville han at prisene p smgodt skulle stige og helst vrt fjernet fra butikkene, mens n vil han ha handicapplasser for overvektige. Jeg mener, er det en spk? Greit nok, smgodt er en stor fristelse der de ligger i alle regnbuens farger og ser nydelig ut. Men hvis man virkelig vil slanke seg, s klarer man styre unna uansett hva. Og nr det kommer til parkeringsplassene - burde ikke de overvektige parkere enda lengre vekk slik at de faktisk fr trimmet seg litt? Og JA jeg skjnner godt at mange av de overvektige har sykdommer og vanskeligheter for g i flge av vekta, men da burde grunnlaget for den bl handicaplappen vre basert p det og ikke fordi de er feite.

Det er utrolig vanskelig for alle mennesker som vil g ned i vekt og endre kosthold pluss trene. Jeg vet jo selv hvor utrolig fristet jeg blir av en chrispy chicken p burgerking eller en stor skl med potetgull mandsgskvelden. Likevel ville jeg faktisk g ned i vekt spass mye at jeg styrte unna og trente jevnlig. Hadde jeg spist fastfood hver dag hadde jo jeg ogs vrt rund som ei kule, men det gjr jeg faktisk ikke. Slik jeg har oppfattet det finner overvektige folk p unnskyldninger for la vre. De tror de aldri kommer til klare det, og mlet om vre slank og ikke minst frisk er alt for langt unna. Men likevel, jeg syns ikke synd p overvektige. Dette er et valg de i stor grad har tatt selv. Det er ingen som stappet maten inn i munnen p de.

Alle kan klare ta av seg vekt. ALLE. Det kan sklart vre verre for noen, men det er ikke umulig. For all del, de som vil vre overvektige og trives med det m selvflgelig f lov til vre det. Men for faen ikke kom her skyld p godteavdelingen p rema 1000 eller den deilige smaken av pomfri for at du er feit. Det er kun din egen skyld som spiser drittmaten, og det er kun deg selv som ikke kommer deg p treningssenteret. Slutt syt Jrgen Foss og gjr noe med problemet. Det er ingen andre sitt valg enn ditt eget g ned i vekt.

Grunnen til at jeg blir s provosert av dette er fordi noe av det verste jeg vet er nr mennesker skylder p alle andre enn seg selv. Man tar sine egne valg i livet, og kan ikke alltid finne en syndebukk for problemene i livet vrt. Tenk litt p det neste gang du fler for peke finger fordi du fikk 2 p matteprven eller stryker p oppkjringen.






NOK ER NOK!

Ofte fr jeg kommentarer (og ja, igjen over til hva dere lesere skriver i kommentarfeltet) p at jeg har tapt meg helt sykt og at bloggen min er dritkjedelig og at jeg var helt R fr. Da skrev jeg visstnok mer ekte, personlig, og det var en fryd lese bloggen min. Noe jeg tror p, siden jeg var en av norges strste bloggere fra 2008 til 2012. Det er fire r det. Fire r med total eksponering av mitt hverdagslige liv og tanker, uten noen spesiell form for filtere. Jeg skjnner jo det at det er tusen ganger mer gyalt lese bloggen til en snn person enn den jeg har blitt n. Skal jeg vre helt rlig s hater jeg bloggen min. Jeg syns bde bildene, innleggene mine og generelt alt med den er dritkjedelig. Jeg virker som en helt ordinr og tilknappa 21ring som prver alt for hardt skape en blogg jeg faktisk er fornyd med, noe jeg var fr.

Jeg sitter med alle disse geniale tankene i hodet mitt, men nr det kommer til skrive de p bloggen s blir jeg liksom helt snn "det er kanskje litt for dryt dele" eller s tenker jeg at det er litt for privat. Alle toppbloggere n til dags legger jo ut superflotte airbrushede bilder uten en liten hudorm p nesa, og da tenker jeg som s at da m jeg ogs ha fine bilder. Jeg prver iallefall f fine bilder, men det er ikke meg. Jeg suger i redigere bilder, og nr jeg skal svinge meg rundt med airbrush-kosten p pixlr.com s ser jeg ut som grt i trynet nr jeg er ferdig. For s drlig er jeg faktisk. Jeg har mistet blogg-Julia totalt det siste ret, og tenker at leserne mine ikke vil se min usjarmerende side og at jeg heller m virke som en liten frken perfekt for n ut til leserne mine.

Jeg tenker p at jeg m vre et godt forbilde, og at jeg ikke skal legge ut verken det ene eller det andre fordi det er jo faen meg alltid noen som blir fornrmet. Hva er det egentlig med dere mennesker?? Dere irriterer dere jo over alt mellom himmel og jord! JESUS er det rart jeg ikke orker hamre tankene mine lst p tastaturet lengre? Fr brydde jeg meg ikke over stygge kommentarer, og for vre helt rlig brydde jeg meg ikke srlig om noe som helst. Spesielt ikke hva en gjeng med blogglesere syns om meg. Men det gjr jeg tydeligvis n, for bloggen min har blitt en mlje av frokostbilder og treningsdagbker. Ting jeg tror dere lesere vil se, fordi det er jo det alle andre bloggere legger ut.

Hvor og nr begynte jeg bry meg om hva dere mente? Nr gikk det s galt at jeg faktisk leste over innleggene mine fr jeg publiserte de, bare for at jeg ikke ville ha noen skrivefeil som noen irriterende lesere mtte utpeke? Jeg misunner 17 r gamle Julia som hadde hele verden forran sine ftter og kunne ikke brydd seg mindre om hva folk mente om henne. Jeg beundrer meg selv som faktisk har vrt en av landets strste bloggere i over fire r uten ha blitt lei meg fordi dere skrev dritt tilbake. N er jeg jo 21 r og burde vre mer trygg p meg selv, men tydeligvis har det gtt andre veien for meg. Jeg har blitt alt for opptatt av hva folk mener og hva dere lesere tar dere nr av. Sorry alts, men jeg er drit lei. Drit lei av ikke sle makrell i tomat utenfor knekkebrdet mitt fr jeg tar bilder. Drit lei av faktisk mtte tenke meg om to ganger fr jeg starter en setning p et innlegg. DRIT lei av prve blogge om ting jeg tror dere liker, for det har jo sltt helt feil.

Jeg sitter ikke her pstr at gamleJulia (som dere fint kaller meg) er tilbake, for jeg er faktisk ikke 17 r lengre. Det jeg sier er at fra n av kommer jeg til poste ting som JEG vil fordi JEG liker skrive om det. Om dere syns noen av innleggene er kjedelig, fulle av skrivefeil, fornrmende eller har drlig redigerte bilder - s vrsgod legg igjen en stygg kommentar og kom dere videre p bloggtittingen deres. Jeg er ferdig med prve tilfredsstille alle andre enn meg selv.

Her har dere to totalt urelevante bilder. Jeg legger de ikke ut for tilfredsstille dere, men fordi jeg hater innlegg uten bilder - og legger derfor ut mye dritt enn ingenting i det hele tatt.






PRVER SETTE VERDENSREKORD

I gr hadde jeg en skikkelig rar dag. Alt var liksom s tiltaksfullt og jeg hadde en slags angst i magen hele dagen, og jeg vet virkelig ikke hvorfor. Utseendet mitt var feil, jeg flte meg feit, jeg orket ikke fikse meg fordi jeg tenkte at jeg bare hadde stygge klr. N i dag som jeg ikke fler det snn i det hele tatt s m jeg bare le av det hele. Her prver man virkelig sette verdensrekord i luksusproblemer! Nr jeg ikke har stort annet klage p enn en stygg-i-trynet dag, da har jeg det ganske s godt alts. Det er vel slik at vi mennesker er konstruert til fle oss dritt av og til, uansett om vi egentlig ikke har noe klage for. Noen er lei seg fordi de ikke har mer vann og mat gi til familien sin, mens jeg er lei meg fordi jeg hadde en bad hair day. Livet alts♥ I dag fler jeg meg uansett mye bedre, og det er jo bra. Har jo s mye positivt se framover til ogs!


Toppen er fra nelly HER. (adlink)


I skrivende stund sitter jeg nettshopper litt. Jeg har serist blitt shoppingGAL den siste tiden, og finner nye ting jeg "ikke klarer meg uten" hver eneste dag. N skal det klikkes hjem en nydelig hvit veske fra Michael Kors, et par boots fra nelly og en fantastisk kpe fra Zara bl.annet. Viser dere innkjpene mine senere :D Og et lite tips! Flere ble s lei seg fordi kjolen under var utsolgt p nelly for litt siden. N har den kommet inn igjen! EDIT!: Kjolen ble visst utsolgt igjen, haha. Men under finner dere link til toppen som er helt lik!


Link HER! :-)







VINTERDEPRIMERT?

Det andre innlegget idag med et sprsmlstegn bak! MEN, denne gangen lurer jeg p noe, og tenkte kanskje en av dere lesere kunne hjelpe. Jeg har alltid trodd at de som sier de er vinterdeprimerte kun sier det fordi de er dritlei av sn og mrke dager. Jeg har aldri opplevd noe lignende selv, fr i r. Jeg har ingen motivasjon til noe som helst, og vil helst bare utsette alle planer til vren. Det er faktisk ikke tull engang, men jeg sliter virkelig med finne livsglede om dagene. Jeg lurer faktisk p om det er fordi vret ute er slik som det er.

Er det noen av dere som opplever det samme, eller er det bare meg som holder p bli gal?











Bildene over er fra i sommer, da jeg var klar for dra ut. Jeg tenker tilbake p den beste sommeren jeg har hatt noen gang, og klarer ikke vente nok med se sola skinne igjen. Det er faktisk s ille at jeg vurderer flytte til syden i stedet for Bergen, haha! Og apropos Bergen, til de som bor her: hvordan bruker en normal sommer vre her? Om dere sier at det regner hele tiden begynner jeg faktisk grine.






HVORFOR FLYTTE?

Det er flere som lurer p hvorfor jeg flytter fra Oslo, s n tenkte jeg skrive et utfyllende innlegg om det. Egentlig kom ideen om flytte til Bergen like spontant inn i hodet mitt som omtrent alle ideene jeg fr gjr. Men etter litt diskusjon fram og tilbake viste det seg vre en veldig god avgjrelse. Jeg har jo bare bodd i Oslo i ett r n, og jeg fler kanskje ikke helt jeg er klar til ta farvel enda - men livet er langt, og man kan alltids komme tilbake. Kristoffer jobber fast i sjforsvaret s han er lst til Bergen, og det var vel ogs derfor det skulle bli meg som flyttet p meg etterhvert siden jeg ikke har noe viktig p gang i Oslo.

Det kan vre utrolig dyrt bo alene i Oslo, iallefall om man vil bo sentralt. Dessuten fler jeg at jeg har mistet meg selv litt p veien dette ret. Jeg vet ikke hva som er galt, men jeg fler meg ikke alltid som meg selv lengre. Det er nok en god blanding av at jeg kun har blogget og ikke hatt en fast jobb det siste halvret, og av en eller annen grunn fler jeg ingen tilknytning til hovedstaden lengre. Jeg har min bestis June der , og flere moldevenninner, men foruten om det savner jeg noe som er mer kjent. Vet ikke helt om dere skjnner? Det at jeg kun har sett Kris i helgene gjr at jeg i ukedagene bare gr venter p at det skal bli helg igjen - og det er etter min mening utrolig bortkastet tid av livet sitt.

Som blogger er det jo absolutt best bo i Oslo, med tanke p avtaler, events osv. Men dessverre syns jeg det ikke er s kult dra p events hele tiden at det fyller ut det lille tomrommet jeg har hatt den siste tiden. Jeg klarer liksom ikke helt forklare det heller, for det er ikke S ille at det gr p helsa ls, men likevel er det ikke optimalt heller. Om det blir bedre av flytte til Bergen vet jeg ikke, men det kan vel ikke skade prve?



I hele mars skal jeg bo i Molde, dette fordi vi ikke tar over den nye leiligheten fr 1. april. Egentlig skulle jeg flytte rett fra Oslo til Bergen i og med at kontrakten min i Oslo gr ut 25.mars, men jeg trenger faktisk litt tid hjemme ogs. Aner ikke hvorfor. Kanskje jeg rett og slett savner familien min og vennene mine hjemme litt for mye. Jeg gleder meg iallefall som en GAL til komme hjem♥

Jeg vet at med dette innlegget hres det ut som om jeg er kjempedeprimert i Oslo, men det er jeg absolutt ikke. Jeg er utrolig glad for det ret som har gtt, og ville ikke vrt foruten for alt i verden! Jeg har blitt kjent med s sykt mange gyale mennesker som kommer til vre venner for livet, og det er aldri noen som sier neitakk til en god fest. Det kommer til bli megatrist flytte, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til vre i Oslo en hel del. Dessuten, hva gjr man ikke for kjrligheten? :)






HVORFOR JENTER GRINER P FYLLA

Hei mine kjre lesere! Dere skjnner vel hva dette innlegget inneholdet med tanke p overskriften? Jeg skriver dette i pvirket tilstand, bare s det er sagt. Til informasjon har jeg drukket flgende denne kvelden (i riktig rekkeflge) : En l, to glass vin, en l, en l, to rom og cola pluss en gin tonic. Med andre ord er jeg ikke drita full, men naturligvis pvirket av alkohol.

S! Over til poenget mitt: Hvorfor jenter griner og prater shit i fylla. Det har jeg akkurat lagt merke til selv, hvorfor jeg griner alts. Jeg satt nettopp i sofaen og s ned p min nydelige lille hund, Zara, da plutselig trene begynte trille. Vet dere hvorfor? Jo, det var fordi jeg forestilte meg selv den dagen da Zara faktisk ikke var her lengre. Da jeg mtte komme hjem til en leilighet uten hennes nydelige (men tilbakestende) tryne som slikket meg overalt i fjeset. At min trofaste venn igjennom s mange r plutselig var borte. Det fikk meg til hylgrine som aldri fr! Og det mine kjre lesere er utrolig rart. Zara er bare tre og et halvt r gammel, noe som gjr at hun har rundt ti r og leve igjen. Jeg tok alts sorgene p forskudd ti r fram i tid.

Det fikk meg virkelig til tenke. Jeg er vel ikke den eneste jenten som syter og griner p fylla etter en margarita for mye? Det ligger i vr natur. Ting som vi normalt ikke ville sutret over kommer plutselig fram, og det gjr oss unormalt emosjonelle. Alt fra en rliten krangel med kjresten kan virke som tredje verdenskrig med litt for mange drinker innabords. Og hvorfor det? Personlig mener jeg det er fordi vi jenter er alt for flinke til holde vre egentlige flelser inne, og later som det er ingen big deal. Mens egentlig er det noe som faktisk plager oss litt, som ikke kommer ut fr vi faktisk har mannet oss opp p en flaske vin.

Og hvorfor har det seg slik? At vi frst forteller hva vi egentlig fler nr vi er litt pn? Personlig er det fordi jeg fler meg flau. Flau fordi jeg tenker at mine innerste flelser angende ting er utrolig teite, og det passer seg ikke for personen den gjelder. Fordi jeg tenker at jeg overreagerer p en ting som egentlig er ganske s liten. Og fordi jeg ikke vil starte en krangel med vedkommende. Jeg er utrolig redd for konflikter, og unngr de s ofte jeg kan. Jeg sier alltid ifra nr det er noe jeg virkelig er imot, men nr det kommer til ting som de fleste ville kalt en "filleting" s holder jeg som regel kjeft. Helt til jeg drikker halvannen flaske vin, og det dele tankene mine virker som en skikkelig god ide.

Som nevnt over er dette skrevet med en aldri s liten drink innabords. Likevel syns jeg det er noe tenke p. Om det er noe som plager deg burde ikke alkoholen vre faktoren som fr deg til lette p munnslret, det blir det som regel bare enda mere styr ut av.

EDIT: Haha n er jeg edru og ler litt av det jeg skrev over her! Til informasjon grter jeg omtrent aldri nr jeg er ute, bare s det er sagt. Fikk bare et innfall i gr om at dette kunne vre et bra blogginnlegg. Vel, jeg angrer. Det er vel kanskje derfor man fr fyllenerver ogs? Emmm yes i think so.







SELVKRITIKK

Filmen over fant jeg etter jeg s at mange av mine facebookvenner hadde delt den. Herlighet for en fin film som virkelig fikk meg til pne ynene. Det er helt utrolig hvor kritisk man kan vre til seg selv, meg inkludert. Ansiktet mitt har for eksempel en fin side og en stygg side, noe som gjr at jeg fr helt panikk om noen tar bilder av meg selv fra min hyre side - den siden av fjeset mitt jeg virkelig ikke liker. Alt er s utrolig feil der. ynene sitter rart, kinnet mitt er helt malplassert og tennene mine nr jeg smiler ser ut som steiner. Jeg har prvd vist det til mine venner for at de skal skjnne, men de ser ingen forskjell p hyre og venstre side av fjeset mitt. Snn som i dag flte jeg meg utrolig stygg da vi gikk rundt i Bergen sentrum. Hret mitt floket seg fort og ville ikke legge seg slik jeg ville det, jeg tegnet p meg noen stygge yenbryn i dag tidlig, og siden vi spiste p mccern i gr flte jeg at hele ansiktet mitt var oppblst og grusomt.

De menneskene rundt meg ser som regel ikke forskjell p meg fra dag til dag, mens jeg selv kan fle meg kjempefin en dag - mens grusom neste dag. Selv om jeg tilsynelatende ser helt lik ut. Poenget mitt er at vi m slutte kritisere oss selv for hver minste detalj i utseende vrt. Det gjr iallefall meg veldig usikker til tider, og det er virkelig ikke noe gy. Noe jeg ogs syns er viktig er ta til seg komplementer, og faktisk si "takk" nr noen sier du er fin, i stedet for slenge ut "nei herregud jeg har jo en kvise og blalbla, men du er fin! :)". Ta til deg de positive ordene du fr, og om man oppriktig klarer gjre det tror jeg iallefall selvbildet mitt hadde kommet seg veldig.

Jeg hater egentlig snn bullshit som sier at alle er vakre osv, syns det blir litt for klisje for meg. Men virkelig, kjre lesere. Vi er faktisk alle vakre p vre egne mter. Husk det♥






DAGENS FACEBOOKERE

h, kjre facebookbrukere. Nr gikk alt s veldig, veldig galt? Statusoppdateringer lange som selvbiografier og deling av ting som virkelig ikke burde bli delt p internett. Jeg velger dele dagens facebookbrukere inn i seks kategorier:


"h, lille Ofelia var s utrolig urolig i natt. Hun vknet ti ganger og hadde lyst p pupp, noe som igjen gjorde at jeg mtte skifte bleie p henne ni ganger. Huff!"
Eller: " Theodor var s utrolig flink i dag alts, han spiste yoghurt uten smekke og slte bare p halve genseren sin. YEY!"
Eller: " N har jeg og Brian vrt p sykehuset i hele natt. Den lille led av grusom diare og jeg visste ikke mine arme rd, vi skal vre her for noen prver fr vi kanskje fr dratt hjem om ett r."

Eksempel p hva en statusoppdatering kan inneholde. S har du ogs de som legger ut bilde av barnet sitt i alle mulige scenarioer. Da han ligger for skifte bleie, sitter p do, eller gjr ting som jeg mener ikke passer seg p facebook. Personlig har jeg noen venninner som har barn selv, og de legger kun ut fine bilder av barna sine og bretter ikke ut livene deres som om det skulle vre en babyblogg. Lr av dem!! Ikke alt deres barn gjr er materiale for all offentlighet.


Jeg syns det overhodet ikke er noe galt i f sttte fra NAV og jeg skjnner det er frustrerende nr pengene ikke kommer til rett tid, men en annen ting er la hele verden vite hvor utrolig misfornyde dere er. "Sykepengene mine kom ikke inn da de skulle, og da jeg ringte til NAV ble jeg bare satt over til en million skranker og de er en gjeng med rasshl hele gjenger og jeg vil helst drepe alle sammen!!! :P GI meg pengene mine N." Faktisk s har jeg sett dryere statuser enn dette ogs. Ro dere litt ned, pengene kommer ikke fortere selv om du dummer deg selv ut p facebook. Dessuten er det ingen som bryr seg.


De som virkelig ikke har noe som helst filter i topplokket, som legger ut i lange baner fra alt om hvor syke de er, til hvor grusomt det er vre sengeliggende, til dele med alt og alle hvor/nr/hvem/hva behandlingsstedet er. Jeg har virkelig ingenting imot syke mennesker, misforst meg rett - men jeg mener det ikke er alt man skal dele p facebook. Visse ting man deler delegger faktisk bare for seg selv og bilder du skapet.


De som har en trang til dele hver eneste gode gjerning p facebook, og ikke er redd for pynte p det. "I dag har jeg satt p to vaskemaskiner, stvsugt, trket stv og skiftet p alle sengene i huset. Og klokken er bare ni om morgenen!". Det er de som har et brennende nske om framstille sin egen hverdag s perfekt som mulig, og oppdaterer gjerne facebookvennene sine flere ganger om dagen. Alt ifra hvor mange perfekte kaffekopper vedkommende har drukket - til hvor spennende middag h*n lager hver eneste dag. Jeg mistenker ogs at disse menneskene er de med veldig god tid hver dag. Om jeg personlig skulle tatt bilde av middagen min hver dag mtte jeg startet lage den en time fr. Nettopp fordi jeg kaster den i meg s fort den er ferdig. Alt for glad i mat vet dere.


"Hater nr bussen er for sen."
"Sto nettopp opp, klokken er halv ni."
"Skal i bursdag ikveld."
"Hadde karbonade til middag i dag."

Slike statuser hadde jeg da jeg frst startet med facebook - nettopp fordi jeg ikke helt skjnte hva i allverden man skulle skrive statuser for. Jeg trodde man MTTE ha minst en status hver dag, derfor ble de cirka i samme tone som over her. Men serist alts, jeg klarer ikke skjnne hvorfor man skal skrive s meningslse ting? For det frste fr dere ingen likes (noe som er utrolig viktig), og for det andre er det ingen som bryr seg. Virkelig. Ingen som bryr seg.


Jeg skriver aldri statuser p facebook - men jeg skriver blogg. Det er her jeg fr utbls for mitt syke behov for oppmerksomhet, og folk kan faktisk fritt velge om man vil beske bloggen min for lese det eller ikke. Dessverre er det ikke alle som har skjnt det, og skriver statuser p facebook som er flere mil lange. Get a blog - som alle oss andre.

Har dere noen punkt tilfye? Det finnes jo et hav av merkelige mennesker p facebook, punktene over er de jeg har lagt merke til. Mennesker ass..

Lik innlegget om dere er enig da, flaut med lite likes :S






LIVET ER IKKE ALLTID LIKE LETT

Jeg har tenkt skrive dette innlegget en stund n, men jeg har vrt veldig fram og tilbake om det kanskje blir litt for privat. Hvor vil jeg at grensen til privatlivet mitt gr? Det har jeg liksom aldri helt bestemt meg for. Hvor mye jeg skal dele av hvordan jeg faktisk har det fra dag til dag har p en mte aldri vrt et tema for meg. Men jeg fler at i denne overfladiske bloggverdenen der alt virker som en dans p roser s kan det vre deilig bde for meg og dere faktisk lese et innlegg som ikke kun er superpositivt med en million hjerter smilefjes.

Siden i sommer har jeg hatt utrolig mye tid til tenke. Siden jeg bare har blogget har jeg hatt utrolig mye fritid, faktisk s mye at jeg ikke vet helt om det har vrt bra for meg. Nr man har s mye tid s fr man tid til tenke over livet sitt, i hver minste detalj. Det har gjort for meg at jeg har vrt veldig umotivert, og faktisk flt meg helt tom. Det har vrt s utrolig uvant ikke ha en hektisk hverdag, og i starten s var det jo utrolig deilig. Men de siste mnedene har jeg tenkt s alt for mye, og jeg har vrt veldig mye lei mei av en eller annen grunn. Hvorfor vet jeg faktisk ikke, men jeg kunne begynne grte uten vite som er galt.

Jeg hadde s utrolig hye forventninger til meg selv, og tenkte at siden jeg hadde s utrolig mye frihet at jeg kom til reise sykt mye, trene hver eneste dag og bare gjre hver eneste dag helt fantastisk! Noe hverdagen min ogs var, iallefall de to frste ukene. Etter det s ble det liksom ingenting av noe, og om jeg for eksempel sov til 12 en dag s flte jeg at hele dagen var bortkastet, og da var det ikke vits gjre noe heller siden jeg vknet s sent. Jeg ble utrolig usosial, og det var egentlig bare et par av vennene mine her i Oslo som jeg orket henge med, resten flte jeg bare ble et mas.

Nr man har s utrolig hye forventninger til seg selv er fallhyden stor, og jeg fler jeg gikk fra topp til bunn. Fr jul gikk jeg bare rundt ventet p at noe skulle skje. Ventet p at jeg skulle reise. Ventet p at et nytt r skulle starte. Ventet p at jeg skulle orke gjre noe som helst. Men heldigvis kom juleferien, og jeg reiste til Bergen, Molde og Roma, og det var faktisk det som skulle til for bryte den grusome sirkelen hverdagen min hadde blitt til.

Etter jeg kom hjem fra nyttrsfeiringen i Roma har livet mitt vrt totalt annerledes. Psyken min har liksom forandret seg helt, og jeg fr utrolig mye ut av hver eneste dag! Jeg sitter igjen p kvelden og er stolt av meg selv som har gjort s mye lpet av dagen, selv om jeg ikke har gjort noe mer enn et normalt menneske. Det er jo helt latterlig egentlig, men det har gjort utrolig mye for meg komme ut av den sirkelen. Livet ga ingen mening da, men det gjr det virkelig n. Jeg er flink til trene, jeg spiser sunt, jeg leser p skole hver eneste dag, jeg fr faktisk gjort ting p to-do listen min og jeg nsker vre sosial hver eneste dag. I tillegg s jobber jeg et par ganger i uken, og jeg stortrives! Det er s utrolig teit av meg liksom "skryte" fordi jeg gjr tingene over, for dette er jo bare halvparten av ting jeg gjorde i lpet av en dag for et halvt r siden.

Selv om det siste halvret ikke kun har vrt bra, s sitter jeg likevel igjen med en god livserfaring. Siden jeg har hatt mye tid til tenke har jeg ogs gtt igjennom fortrenkte tanker og problemer, og faktisk fikset opp i de en gang for alle. Man kan aldri rmme fra problemene sine, og det har jeg faktisk lrt n. Per dags dato har jeg det bedre enn jeg har hatt p lenge, og jeg gleder meg til hver eneste dag! Det er utrolig deilig, og endelig smiler livet som fullt igjen♥

Og ja! Jeg har ogs skt p studier til hsten! Skte p BI og Markedshyskolen. N gjelder det bare best noen eksamener slik at jeg kommer inn, noe som er en stor motivasjon!






JAKKEGAL


HER (299kr!) og HER

Herregud jeg har ftt HELT jakkedilla. Driver bare sker rundt p nettet for prve finne ut hvilken stil jeg nsker kjre til vren. Det er jo s utrolig mye fint velge imellom, og jeg fler jeg m vre tidlig ute for sikre meg de fineste jakkene! Har dere noen tips til andre nettsteder enn nelly osv? :)






BILDEREDIGERING

Det har jo vrt et hett tema om bloggere burde redigere bildene sine eller ei den siste tiden, dette er jo en liten stund siden n - men som alltid henger jeg etter. Det er jo veldig typisk at det skal komme en sterk kvinne ut i media fortelle hvor utrooolig teit det er redigere bildene sine, og at vi bloggere burde skamme oss om vi gjr det. Det ker bare presset mener de fleste, noe jeg egentlig ikke kan si meg helt enig i - men jeg er heller ikke uenig. Jeg har egentlig aldri tenkt over det skal jeg vre helt rlig.

Jeg har alltid redigert bildene mine s lenge jeg har hatt blogg, men det er ikke noe volsomt. Jeg fjerner kviser her og der, kanskje gjr meg litt hvitere i ynene, legger p et filter osv. Man vil jo at bildene som veldig mange mennesker skal se, skal vre s fine som mulig. Redigering av bilder er ikke lengre s uvanlig som det brukte vre, og det er ikke kun bloggere som piffer opp bildene sine. Profilbilder p facebook skal jo minst vre like flotte, om du er blogger eller ei.

Det er jo s mange gratis redigeringsprogrammer ute p nett for tiden at alle har de tilgjengelig, og selvflgelig er det lett falle for fristelsen nr mulighetene er s mange. Man kan gjre absolutt hva man vil med et bilde, noe som kan vre like morsomt som det kan vre skummelt. Personlig syns jeg litt redigering er greit, s lenge det ikke blir for volsomt. Det er jo fremdeles et realistisk bilde av en person selv om man mangler en kvise etter femti :) Haha!

Jeg har jo blogget i flere r, og det er utrolig mange bilder. Det er vel ogs derfor jeg er s "pen" nr det kommer til hvordan syn jeg har p det. Jeg skjnner jo at de som kanskje tar bilde av seg selv en gang i skuddret ikke har samme syn p dette med bilderedigering som meg, men som sagt syns jeg det er helt ok. Alt med mte!


Fr og etter jeg koste meg litt vel mye inne p picmonkey.com, haha guuud!


Hva er deres tanker om dette?






FORANDRING I BLOGGVERDENEN

Hei og god 1. juledag! Dette er jo dagen der man skal slappe maksimalt av, og det har jeg gjort ogs. Jeg satt mimret fra gamledager, da topplisten s litt annerledes ut enn den gjorde n. S kom jeg til tenke "hmm, hvordan s bloggerne p topplisten ut i 2011?" Jeg syns det er ekstremt morsomt se fr/etter bilder av folk skjnner dere, for jeg vet selv hvor mye jeg har forandret meg p noen r!


Sophie Elise fr og n. Jeg syns hun har blitt s babe n! En skikkelig sexbomb :D Hihi.


Tcmn fr og n, syns kanskje hun er en av de med den strste forandringen?


Andrea fr og n. se s st hun var i 2011 da♥ Haha! Husket jeg syns hun var s skjnn da hun kom opp p topplisten.


Ida fr og n. Hun var faktisk like pen da som hun er n, og det syns jeg er urettferdig... Haha!


M nesten f med et bilde av meg ogs da. Litt forandring er det vel?

Hvem syns dere har forandret seg mest?






S VAR DET DE QUOTSENE..

Det er ikke akkurat sjeldent man kommer over en sykt bra quote p insta eller facebook og tenker "DEN skal jeg ta med meg videre, og huske p i vanskelige tider!". Senest p lrdag satt jeg p vorspiel da jeg kom over en som sa "Always do what you are afraid to do", og da tenkte jeg YES! Endelig kom quoten som skal forandre livet mitt, og jeg skal n alltid gjre ting jeg er redd for. Det virket som en bra id, men i praksis kommer det jo aldri til skje. Som om jeg noen gang kommer til dykke med haier eller holde en edderkopp.

S har jeg kommet over uendelig med motivasjonstaler som omhandler ret 2014, for 1.januar skal alt forandres. Det sier jeg hvert eneste r, men det skjer sjeldent. Plutselig har juli kommet, og jeg bare "ops, glemte visst leve et sykt bra liv i r ogs, heldigvis er det bare et halvt r til 2015, da!".


Jeg fler det er s utrolig lett motivere seg selv via leve etter ting andre har skrevet ned p papiret, for om man leser noe man kjenner seg igjen i s gir det en flelse av glede. Men jeg har kommet fram til at det hjelper ikke, for den gleden og den motivasjonen forsvinner fem minutter senere da quoten for lengst har sklidd ut av tankene. Om man plutselig finner samme quote igjen s er det nesten slik at sren, det var det jeg skulle huske gjre med livet mitt ja....

S min leveregel fra n av er at jeg skal prve motivere meg selv s godt som mulig, og heller bare la meg inspirere av disse flotte quotene i stedet for prve lage en livsstil ut av det.






SANNHETEN OM BLOGGREKLAME

.. Iallefall sannheten i mine yne.

Da var det tirsdag folkens, snart helg!!!! Neida. Tenkte komme med et aldri s lite innspill om bloggreklame, siden det tydeligvis er et hot tema i kommentarfeltet p forskjellige blogger for tiden. Alts, n har jeg jo blogget siden 2008. Da fikk bloggerne ingenting betalt, men skrev likevel om et produkt de syns godt om. Noe de fleste gjr i dag ogs, men i forhold til for fem r siden s kan man f penger for det man skriver. Noe som jeg personlig syns er veldig bra, men ogs kan vre litt skummelt. Det kan f bloggere til skrive om hva som helst, fra de grusome kjolene p illusion.no til en analvibrator fra en ukjent leverandr ingen har hrt noe om tidligere. Jeg har ftt s mange rare foresprsler opp igjennom rene at dere skulle bare visst! Omtrent daglig fr jeg sprsml om skrive om mobildeksler, fake uggs, spestykker eller printede t-shirts man kan bruke i Magaluf med "TEAM FST" p ryggen. Jeg sier alts nei til utrolig mye, og velger med omhu. Nr jeg for eksempel skriver nelly-innlegg som jeg gjr endel, er det rett og slett fordi at jeg ELSKER den nettbutikken, og vil helst kjpe alt som er der inne. Jeg viser dere da alts ting som jeg liker og kunne tenkt g med selv, og jeg skriver aldri om ting som jeg ikke ville gtt med eller sminket meg med personlig.

Dessverre er det ikke alle bloggere som er snn, og slenger ut i hytt og pine om hvor syyyyykt bra solpudder de fikk sponset var - som gr rett i spla etter innlegget er ferdigskrevet, eller extensionet som var like tykt som lillefingeren min. Man kan fort bli litt gal av f tilsendt s mye gratis hele tiden, noe man gjr om man takker ja p hver eneste mail man fr. Da krever ogs leverandren et innlegg p bloggen, og de fr en strlende positiv omtale om et produkt som kanskje ikke er verdt betalt en krone for. Dette er jo veldig skummelt for dere lesere, for dere kan jo g rett p - for det er faktisk en annen person som sverger p at produktet er fantastisk.




Da jeg jobbet som Campaign Manager var jo endel av jobben min g igjennom forskjellige blogger, og jeg ble heeelt sjokkert om hvor mye reklame det faktisk er der ute (inkludert p min egen blogg). Hva skal man tro p? Hva er faktisk bra, og hva er bare fjas? Av og til skulle jeg nske det var som i 2008, der alle skrev om ting de likte kun fordi de var s fornyd, og ikke fordi de fikk produktet gratis. Personlig er bloggen min eneste jobb, s jeg er jo veldig glad for at jeg kan dele mine tips om klr osv med dere lesere, for det er noe jeg er veldig opptatt av.

Jeg hadde aldri hatt samvittighet til rose et dyrt produkt opp i skyene uten ha prvd det selv eller at noen av mine venner har gode erfaringer med det. Det er jo slemt selge et drlig produkt via bloggen, for at mange av leserne skal bruke sine egne penger p kjpe noe som er crap. Hvis jeg fr tilsendt et produkt og ikke er fornyd med det, sender jeg rett og slett en mail til leverandren og sier "enten kan jeg skrive hva jeg mener om produktet, som er negativt, eller s skriver jeg ingenting som helst!". Verre er det ikke, om du sitter der som blogger og har ftt et produkt du ikke liker - men som du fler du M skrive om slik at ikke sponsoren blir sint. Tro meg, det er mye bedre med n sint sponsor, enn hundrevis av sinte lesere :-)









MY BLOG STORY

Hei! De siste dagene har jeg hatt en skikkelig revurdering av blogglivet mitt. Det var dette innlegget p bloggen til Annette Haga som fikk meg til starte tenkeprosessen. Jeg har jo blogget siden 2008, med et lite unntak av pausen min i 2012. Etter ha lest innlegget til Annette tenkte jeg det ville vre morsomt lese tilbake igjen fra tidligere r, og sjekke hva jeg faktisk skrev om som gjorde meg s populr. Jeg satt i over en time leste innlegg fra min gamle blogg, og herreGUD s mye flinkere jeg var til blogge fr!

Jeg var kreativ, morsom og blogget om alt som fallt meg inn. Jeg lo faktisk litt av mine egne innlegg ogs, faktisk s syns jeg de var s morsome at jeg mtte lese opp noen hyt til June for sjekke om hun ogs lo. Og det gjorde hun. N derimot, p dagens julianyland.blogg.no er det jo HELT katastrofe! Jeg skriver jo s jvlig kjedelig at det ikke skulle vrt lov engang. "I dag vknet jeg litt sent, men men. N skal jeg lage meg frokost". Jeg mener, hvor kjedelig kan det bli?! For noen r siden klarte jeg iallefall formulere meg p en litt gyal mte, i stedet for ramse opp hver eneste lille detalj som fr min egen hverdag til virke enda mer tragisk.

Av og til fler jeg det er s stort press, siden det er s uendelig mange bloggere som hopper opp og ned av topplistene n. Alt skal liksom vre s perfekt og velformulert, og bildene skal vre av hyeste kvalitet med superperfekt sminke og alle hrstr striglet p sin plass. Om jeg tar noen bilder som ikke er snn s er det nesten slik at jeg ikke gidder legge de ut, for jeg tenker at ingen bryr seg om det uansett. Presset om hva folk tenker om det jeg skriver har blitt s stort at det har gitt meg skrivesperre, og skriver ikke ned og formulerer ting p mten jeg egentlig vil gjre det. Jeg bare prver ikke ha noen skrivefeil.


Norges tre strste bloggerne for noen r tilbake. Meg, Ulrikke Lund og Ida Wulff.

Tidligere var Ulrikke den med de kule antrekkene, Ida var den pene og morsomme og jeg var egentlig bare der. Med noen tpelige forsk p outfits, ga ut sminketips som jeg ikke ante om var gode nok og skrev en underholdene tekst i ny og ne. Ulrikke har fremdeles de kule antrekkene, Ida er fremdeles den pene og morsome mens jeg... ja, hva gjr jeg? Prver skrive om ting som jeg tror leserne mine vil like, selvom jeg syns innleggene er jvlig kjedelige selv.

Da jeg kom tilbake igjen til bloggverdenen etter et r med pause hadde bde kvaliteten og innleggstypen p bloggene forandret seg snn, og jeg syns det var s utrolig mye forandringer p kort tid. Jeg ble veldig usikker p hvordan man skulle n ut til et strre publikum i forhold til hvordan man gjorde det fr, og jeg visste egentlig ikke helt hvor jeg skulle starte hen. N, ti mneder senere har jeg bare skrevet om ting som jeg personlig finner helt uinteressant, og lagt med noen tpelige forsk p outfits i ny og ne.

Nei, n er jeg drit lei av min egen blogging. Fra n av kommer jeg til skrive rett fra hjertet igjen, og gi blanke i hvem som leser. Om jeg finner en film jeg syns er hysterisk morsom p youtube, s skal jeg legge den ut p bloggen, selvom det ikke er srlig "visuelt pent" se p. Jeg skal skrive om ting som jeg er fornyd med, og som jeg syns er morsomt eller kult. Hva det ellers s kommersielle Norge tenker, og hvordan dere blogglesere takler det bryr jeg meg ikke srlig om egentlig. Jeg vil bare komme tilbake igjen til den gamle-blogg-Julia, hun som faktisk virket som en allright jente med litt bein i nesa. Ikke kjedelige-forklare-hva-hun-spiser-til-frokost-Julia.


Et par gamle topplister, haha! Memories <3 Jeg fant ikke den fra 2011 da jeg var p 1.plass, noen som kanskje vet hvor man kan finne snne ting? Syns det er s gy se tilbake p!

S, leste dere bloggen min fr? Hva savner dere eventuelt mest?





hits