JULIA USENSURERT - LIVET GÅR VIDERE

Så langt har jeg vel egentlig ikke vært særlig fornøyd med disse innleggene i den nye "spalten" min. Syns det har vært vanskelig å åpne seg helt opp, og teksten blir litt påtvingt i forhold til hvordan jeg vil ha det. Ikke så ekte. Forrige uke tenkte jeg mye på hva jeg skulle skrive i dag, og hvorfor ikke skrive litt om livet i seg selv? Hva blir vel mer ærlig og rett fra hjertet enn det?

Jeg har tenkt mye over det, og reflektert endel over livet mitt de siste årene og hvorfor jeg har blitt akkurat meg. Hvilke oppturer og nedturer har jeg hatt? Etter mye tid med refleksjon fant jeg ut at livet mitt har vært ganske bra, og jeg kan faktisk bare komme på én periode der jeg har vært skikkelig nedfor. Det var den perioden da sangen Anything could happen med Ellie Goulding var så populær, og jeg husket jeg tenkte for meg selv at når jeg endelig følte meg bra igjen, skulle jeg høre på den sangen og smile til livet. Der og da var det så fjernt at det kom til å skje, og skal jeg være helt ærlig syns jeg det var utrolig ubehagelig å høre på "happy music" fordi det var en stor kontrast til hvordan jeg følte meg da. Men et par uker senere var livet på topp igjen, og jeg har nok aldri sett lysere på fremtiden enn jeg gjorde akkurat i det øyeblikket.

Alt dette skjedde rett før jeg startet opp bloggen min igjen februar 2013. Det var virkelig en ny start for meg. Husker det var så spennende å blogge igjen, selv om det var veldig uvant å gå fra å være en av norges aller største bloggere til å liksom starte på scratch igjen. Men det gjorde ingenting, for tilbakemeldingen jeg fikk da jeg postet mitt første innlegg på bloggen var veldig overveldende, og jeg følte meg viktig. Ikke fordi jeg løste verdensproblemer på noen som helst måte, men fordi tydeligvis var det noen som savnet meg. 



Som person kan jeg ofte være veldig likegyldig. Jeg føler ikke ting like sterkt som andre, og henger meg utrolig sjeldent opp i detaljer og små hendelser som de fleste grubler mye på. Jeg overtenker aldri, og bruker veldig lite hjernekapasitet på å stusse på hva blikket til den gutten eller meldingen til den venninnen egentlig betydde. Jeg er veldig lik pappa på den måten. Sånn som meg henger han seg ikke opp i bagateller og orker ikke lage drama og styr av noe som egentlig ikke er verdt å bry seg om. Livet går videre. Det er nok min sterkeste egenskap, måten jeg tenker på. Jeg tror det har spart meg for mye hjertesorger og livskriser igjennom livet. Hver gang jeg har opplevd noe utrolig trist eller leit, så er det alltid en liten stemme i meg som roer meg ned og forteller meg at jeg ikke kommer til å føle det sånn om et par uker, eller et par år. Da snapper jeg out of it (litt rar blanding av engelsk/norsk der), rister av støvet på skulderne og fortsetter videre. For det er jo det livet handler om etter min mening, det å klare å komme seg videre og ikke la dumme ting definere deg eller hvordan livet blir videre. 

Som alle andre har det skjedd utrolig mye i livet mitt, både på godt og vondt. Jeg sitter likevel her i dag med en følelse at livet mitt i sin helhet har vært utrolig bra. Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg er utrolig takknemlig for alle mine teite valg, grusome avgjørelser og feil som har tatt stor skade i livet mitt. Jeg ville ikke gjort noe annerledes, for jeg tror jeg trengte de nedturene for å få et bedre perspektiv på livet og å virkelig sette pris på ting og de gode mennesken jeg har rundt meg. 

Og en siste ting: husk å ta lærdom av tidligere feil om du vil vokse som person. Det sa pappa til meg en gang for lenge siden nemlig. 









JULIA USENSURERT - BITCHING

Det er mandag og tid for ukens Julia usensurert. Jeg har egentlig ikke satt av en fast dag til det, men mandager er kanskje greit? :-) Jeg setter forresten sykt stor pris på om dere har tips til ting jeg kan skrive om til neste uke, kommenter!!

Denne uken har jeg tenkt å ta opp noe som har plaget meg lenge, faktisk helt siden ungdomsskolen da man ble obs på det. Nemlig bitcy mennesker, gutter eller jenter. Uansett om man er på skole, jobb eller i et bloggevent er det alltid noen med hodet høyere enn andre som liksom er the shit i sine egne øyne. Da spesielt på bloggeventer og i motebransjen. Herregud så mange stuck up bitches det er der altså, som tror de er så forbanna kule fordi de har en ren moteblogg med kun outfits. Haha, det verste er også at fleste av de jeg tenker på har maks 500 lesere om dagen! Jeg kan også kombinere et antrekk med kuskinn-bukser og en knallrosa genser, men det betyr ikke at jeg har kul stil fordi. Wow, nå ble jeg plutselig en liten bitch selv. Det er tydeligvis ikke alltid like lett å ikke synke til samme nivå som de, opsi. Poenget mitt er iallefall at jeg ikke skjønner poenget med å være så overlegen, man kommer så mye lengre om man er hyggelig mot alle! Som blogger kan man nesten ikke få får stort nettverk, for hvem vet? Kanskje hun du var frekk mot forrige helg er markedssjefen i et stort firma. 

En annen ting som irriterer meg grønn og blå er rævslikkere. Ikke bokstavelig talt, men de som gir deg så mange komplementer og snakker stygt bak ryggen din etterpå. Slike mennesker har jeg møtt titt og ofte igjennom årene. "Åh Julia, jeg elsker stilen din! Bloggen din er SÅ bra og du er så pen ♥", også baksnakker de meg rett etterpå. Haha, herregud altså. Det er mange rare mennesker der ute altså. Men hvorfor er det egentlig sånn? Er det fordi de er usikre? Jeg har aldri skjønt meg på det. Livet er jo faktisk ikke så komplisert. Man henger med de man liker og har det hyggelig med, så driter man i de man ikke klikker med. Så enkelt!


Her på kick off sammen med en helt fantastisk bloggegjeng, her er det ingen sure miner eller bitching! Bare litt for moro skyld.. Haha ♥

Merket at dette ikke ble det beste innlegget jeg har skrevet. Hodet er tungt og jeg gløtter bort på tven annenhvert minutt og blir ukonsentrert. Som sagt, kom gjerne med tips til hva jeg kan skrive om neste uke ♥

Trykk på LIKE om du syns jeg skal fortsette med Julia usensurert!






JULIA USENSURERT

Lørdagskveld rundt midnatt hadde jeg en heftig diskusjon med min kjære Glenn, vi snakket om blogging og om ideene vi hadde. En av disse var å omdøpe "ukens hurtigskriving" til Julia usensuert. Konseptet er det samme, det blir et innlegg der jeg skriver rett fra levra og bryr meg ikke om banning, kommafeil og slike bagateller. I dag tenkte jeg å prate litt om prioritering.

Om man ikke bor under en stein så har man fått med seg alt styret rundt Caroline og Lars Kristian den siste tiden. Det man kanskje ikke har fått med seg er rasismen, terroren og oppstyret rundt om i verden. Media hauser opp førstnevnte sak som om det var the biggest news in the world, og dessverre er det nok det for mange. Mange bryr seg mer om sladder, og spesielt da bloggfasaden til en av de mest prikkfrie bloggerne holder på å rakne. Min facebook news feed er iallefall stappfull av hatmeldinger til familien Eriksen og man skulle trodd vi var på randen til tredje verdenskrig. Jeg mener, get the fuck over it! Hvem bryr seg egentlig? Ja de har gjort mye dumt, men gå igjennom ditt livsløp så er du sikkert ikke så forbanna høy på pæra likevel.

Personlig er jeg ingen som ser på nyhetene eller blar igjennom VG hver dag. Min største guilty pleasure er kjendis.no og jeg blir sjokkert om Kim Kardashian har farget håret. Jeg tilhører dessverre den dumme, overfladiske og likegyldige generasjonen som har hatt det alt for godt her i livet, der jeg ser på TLC som min eneste nyhetskanal. At det er terror i verden er ikke akkurat shocking news da jeg føler det skjer noe dritt hele jævla tiden. Bare at jeg skriver dette viser hvor ignorant jeg er, og det er utrolig synd. Og dessverre er alt for mange på min alder akkurat som meg. 

Mitt mål for 2015 er absolutt å sette meg mer inn i situasjonene rundt om i verden, og ikke bruke opp hjernekapasiteten min på om Kylie Jenner har tatt restylane eller ikke. 



Nå er jeg spent på hva dere tenker rundt dette, skriv gjerne en kommentar og LIK innlegget om dere liker konseptet med Julia usensuert!





hits