Ah, november 2013. Det er nøyaktig ett år siden, så jeg gjorde det mange bloggere gjør når de ikke har noe annet å blogge om – nemlig å bla i arkivet. Under finner dere et innlegg jeg skrev november 2013, syns det var litt morsomt å lese igjen.

 Hei, og god lørdag! Tenkte bare å oppklare en liten ting med dere, i og med at jeg har virket som århundrets største emo den siste uken med innlegg om hvor dårlig jeg har det. Ta det helt med ro (om noen i det hele tatt har bekymret seg), så har jeg det helt fint. Livet mitt er absolutt ikke helt jævlig, og jeg er på et mye bedre sted nå enn jeg var for eksempel for ett år siden. Noen ganger får man litt bumper i veien som uheldigvis kan punktere hjulene dine, men det betyr fremdeles ikke at jeg kun fokuserer på det. Jeg er så heldig at det gode i livet mitt veier mye mer opp for smårusket som kommer noen ganger –  og slik er det faktisk. Jo fortere man vender seg til tanken på at livet ikke er rosenrødt hele tiden, jo lettere blir det. Da setter man enda mer pris på det man faktisk har, og fokuserer ikke like mye på det man kanskje skulle ha hatt, eller det man helst ville vært foruten. Når jeg tenker over det så har jeg det faktisk utrolig bra. Jeg har venner som bryr seg om meg, en familie som støtter meg hundre prosent. Så lenge man tenker på at folk faktisk overlever i slummen i Somalia, så har man det faktisk ikke så forbanne ille likevel.

Av og til føler jeg at vi har det så sykt bra i Norge at vi finner på lidelser og diagnoser kun fordi vi har kronisk vondt i stortåa. Vi syter og klager over at vi kom fem minutter for sent til vinmonopolet en lørdags ettermiddag, og det jævligste vi noen gang har opplevd var dagen derpå en heftig fyllekule. Vi trenger en akutt psykolog fordi hamsteren døde av alderdom, og føler livet er over om vi kommer til buss-stoppet 10 minutter før bussen går. Vi er så bortskjemte at vi egentlig burde skamme oss over disse såkalte “problemene” våre. Misforstå meg rett, jeg er absolutt ikke et prakteksemplar på akkurat dette, for som dere så på forrige innlegg søyt jeg over at jeg ikke får sove om nettene. Jeg burde heller tenke på at jeg faktisk har en seng å sove i, i det hele tatt. Så om vi endrer tankegangen vår litt folkens, ja, da blir Norge til et mye bedre sted. Om det i det hele tatt er mulig.