Personlig innlegg alarm!
Den siste tiden jeg bodde i Oslo var ingen god tid for meg. Jeg isolerte meg selv fra stortsett alt, og det var kun en sjelden gang jeg orket å gjøre noe sosialt. Den eneste personen jeg gadd å karre meg til å henge med var June, nettopp fordi jeg følte hun var en person jeg kunne være stygg og daff med uten at det hadde noe å si. Jeg hadde ingen rytme på verken kosthold, sovetider eller trening. Jeg gjorde akkurat som jeg ville, og det jeg som regel ville var å sove til klokken 12 hver dag og se på Keeping Up With The Kardashians resten av dagen. Det ble etterhvert en ond sirkel som jeg ikke kom ut av før et par uker før jeg flyttet fra Oslo. Det å flytte var veldig trist, spesielt siden jeg endelig fikk litt gnist igjen. Men nå som jeg trives så godt i Bergen går det fint.
Nå er livet mitt helt annerledes. Jeg er veldig bestemt for at hver eneste dag skal inneholde ting som gjør at livet gir mening. Med det mener jeg ikke at jeg skal hoppe fallskjerm hver dag eller bekjempe kreft. Heller at jeg kommer meg opp tidlig om morgenen, leser til eksamen, drar på trening, er flink til å jobbe seriøst og er sosial med vennene mine så langt det lar seg gjøre. Mange av dere har jo kommentert at bloggen min har blitt bedre den siste tiden, og det er jo også fordi jeg bruker mye mer tid på den enn før.
Livet mitt er plutselig mye bedre enn på lenge, og jeg koser meg veldig i tilværelsen. Men jeg får dårlig samvittighet om jeg sover til ni en dag i stedet for halv åtte, jeg får dårlig samvittighet om jeg løper 8km på trening en dag i stedet for mila, og jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke rekker alt jeg vil gjøre i løpet av dagen. Visste dere at jeg ikke har sovet så lenge jeg vil i løpet av hele påskeferien? Joda, jeg har hatt på alarm hver eneste dag, og på det lengste har jeg sovet til klokken ni. Nettopp fordi jeg er livredd for å sove til tolv for igjen å komme i en vond sirkel der jeg ikke får sove igjen før tre om natta. Jeg har et veldig komplekst forhold til søvn, og det er ikke bare for meg å legge meg om kvelden å sovne. Da jeg bodde i Oslo måtte jeg (uansett om jeg sov alene eller ikke) ha på en tvserie i bakgrunnen for å ikke være alene med tankene mine. Jeg måtte høre på hvert eneste ord som ble sagt i serien for i det hele tatt ha sjangs til å sovne. Hvis det ble stille lå jeg bare å tenkte på alt jeg burde gjort, for jeg lå så langt etter alt mulig i Oslo at jeg ble kvalm av det.
Nå klarer jeg faktisk å sovne omtrent sekundet jeg lukker øynene, selv om det er helt stille. Det er en så stor lettelse for meg at dere aner ikke! MEN, det forutsetter at jeg står opp grytidlig og gjør mye i løpet av en dag. Jeg får utrolig dårlig samvittighet etter jeg har spist en pose med smågodt, selvom jeg vet at det er lenge siden sist og at den éne posen ikke kommer til å gjøre meg feit. Da tenker jeg at neste dag MÅ jeg løpe selvom planen egentlig var å trene styrke. Jeg blir helt gal i hodet fordi jeg vet at akkurat nå er livet på vei til å bli skikkelig bra – og jeg er virkelig ikke villig til å la gamle vaner ødelegge for meg.
Selv om den dårlige samvittigheten kan være slitsom til tider, så ser jeg på den som et godt push i hverdagen. Jeg klarer ikke lengre å utsette ting til mandag, og jeg tar tak i problemene mine head on. Det er en utrolig god egenskap som jeg vil fortsette å ha. Jeg får bare prøve å rette den dårlige samvittigheten mot ting det er verdt å ha dårlig samvittighet over, og ikke skape mer stress i hodet mitt av en liten pose smågodt. Sånne ting må det være lov til å skeie ut med en gang ibland. For å skeie ut er virkelig gulerota mot et langsiktig mål i mine øyne.
