På ungdomsskolen fikk jeg min første homofile venn, han het Lars Tangen og vi ble bestevenner på sekundet. Ett år senere fikk jeg min andre homofile bestevenn, Glenn Henriksen. For meg har det å ha homofile venner alltid vært like naturlig som det å ha venninner eller kompiser. For meg har homofili alltid vært en så naturlig ting, og det er jo mye fordi jeg omtrent alltid har hatt noen av mine nærmeste med den legningen. Jeg husker jeg hadde noen venninner som misunnet meg fordi jeg hadde en gay bff, og jeg syns det alltid hørtes så merkelig ut at hun var sjalu på det – fordi for meg var det som det mest naturlige i verden.
Men dessverre er ikke alle som meg. Man skulle trodd at i dagens samfunn med så mange åpne homofile så burde det vært like normalt som hetrofile. Jeg har vært utrolig heldig som har hatt foreldre som aldri har sagt en dritt om homofili. De har virkelig aldri brydd seg, og måten de har framstilt det for meg er som om de syns det er like naturlig som all annen kjærlighet. Jeg syns det er helt sykt at det enda er voksne mennesker i Norge som er homofobe. Voksne, velutdannede mennesker som ser ned på den legningen som om det skulle vært en synd. Det er noe som provoserer meg. Noe helt jævlig faktisk. At unge gutter eller jenter kanskje er redde for å gå ut av skapet den dag i dag er helt uvirkelig for meg. De er redde for å bli avvist av sine egne foreldre – og i verste fall bannlyst av familien. Jeg har en kompis der akkurat dette har skjedd. Syns det er vanskelig å sette ord på følelsene mine, fordi jeg har mest lyst til å dra hjem til foreldrene hans å skyte de rett ned fordi jeg blir så provosert.
Jeg satt nettopp å leste en debatt inne på et forum der det ble diskutert om homofile i Norge burde få adoptere eller ikke. Og vet dere hva? Der var omtrent alle MOT at homofile skulle adoptere. Grunnen deres til det var fordi at
1) et barn trenger én kvinnelig rollemodell og én manlig rollemodell i livet sitt.
2) barna til et homofilt barn kom til å bli mobbet på skolen.
3) det er ikke naturlig for to kvinner eller menn å få barn, det er enkel biologi.
For det første, hvorfor i allverden er argumentet nummer 1 gyldig? Aner dere virkelig ikke hvor mange barn der ute som vokser opp under en alenemor eller en alenefar? Mener de også da at foreldre som er alene ikke har rett på barnet sitt siden de kun kommer med “en” rollemodell? For det andre argumentet der barna kommer til å bli mobbet på skolen. Det er nok det argumentet som får meg til å se mest rødt. Som foreldre har du ansvar å lære barna dine gode verdier og at mobbing er GALT. Om barnet fra et hetrofilt foreldreskap kommer på skolen å mobber barnet fra et homofilt foreldreskap – hvem av foreldrene har gjort en verst oppdragelsejobb da? Uten tvil de hetrofile. I stedet for å nekte homofile å adoptere burde dere lære drittungene deres ikke å mobbe. Og for det tredje. Nei, det er faktisk umulig for to menn å få et barn under samleie, men det betyr ikke at de ikke kommer til å bli fabelaktige foreldre som viser barnet sitt mye kjærlighet og omsorg. Det er også hetrofile par som ikke kan få barn – og hvilken mulighet har de? Jo, de kan bruke prøverør for eksempel og en rekke andre ting som kan hjelpe de få barn. Da mener jeg homofile burde ha akkurat samme rettighet der naturen kommer dem kort.
Norge har kommet langt, men har enda en lang vei å gå. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor i dette landet der mine venner faktisk kan være åpne homofile. Bare tenk i Russland der det er ulovlig, og man blir bøtlagt og havner i fengsel om man er homofile.. Men det er en diskusjon for en annen gang.
