HVORFOR JENTER GRINER PÅ FYLLA

Hei mine kjære lesere! Dere skjønner vel hva dette innlegget inneholdet med tanke på overskriften? Jeg skriver dette i påvirket tilstand, bare så det er sagt. Til informasjon har jeg drukket følgende denne kvelden (i riktig rekkefølge) : En øl, to glass vin, en øl, en øl, to rom og cola pluss en gin tonic. Med andre ord er jeg ikke drita full, men naturligvis påvirket av alkohol.

Så! Over til poenget mitt: Hvorfor jenter griner og prater shit i fylla. Det har jeg akkurat lagt merke til selv, hvorfor jeg griner altså. Jeg satt nettopp i sofaen og så ned på min nydelige lille hund, Zara, da plutselig tårene begynte å trille. Vet dere hvorfor? Jo, det var fordi jeg forestilte meg selv den dagen da Zara faktisk ikke var her lengre. Da jeg måtte komme hjem til en leilighet uten hennes nydelige (men tilbakestående) tryne som slikket meg overalt i fjeset. At min trofaste venn igjennom så mange år plutselig var borte. Det fikk meg til å hylgrine som aldri før! Og det mine kjære lesere er utrolig rart. Zara er bare tre og et halvt år gammel, noe som gjør at hun har rundt ti år og leve igjen. Jeg tok altså sorgene på forskudd ti år fram i tid. 

Det fikk meg virkelig til å tenke. Jeg er vel ikke den  eneste jenten som syter og griner på fylla etter en margarita for mye? Det ligger i vår natur. Ting som vi normalt ikke ville sutret over kommer plutselig fram, og det gjør oss unormalt emosjonelle. Alt fra en ørliten krangel med kjæresten kan virke som tredje verdenskrig med litt for mange drinker innabords. Og hvorfor det? Personlig mener jeg det er fordi vi jenter er alt for flinke til å holde våre egentlige følelser inne, og later som det er ingen big deal. Mens egentlig er det noe som faktisk plager oss litt, som ikke kommer ut før vi faktisk har mannet oss opp på en flaske vin. 

Og hvorfor har det seg slik? At vi først forteller hva vi egentlig føler når vi er litt på´n? Personlig er det fordi jeg føler meg flau. Flau fordi jeg tenker at mine innerste følelser angående ting er utrolig teite, og det passer seg ikke for personen den gjelder. Fordi jeg tenker at jeg overreagerer på en ting som egentlig er ganske så liten. Og fordi jeg ikke vil starte en krangel med vedkommende. Jeg er utrolig redd for konflikter, og unngår de så ofte jeg kan. Jeg sier alltid ifra når det er noe jeg virkelig er imot, men når det kommer til ting som de fleste ville kalt en “filleting” så holder jeg som regel kjeft. Helt til jeg drikker halvannen flaske vin, og det å dele tankene mine virker som en skikkelig god ide.

Som nevnt over er dette skrevet med en aldri så liten drink innabords. Likevel syns jeg det er noe å tenke på. Om det er noe som plager deg burde ikke alkoholen være faktoren som får deg til å lette på munnsløret, det blir det som regel bare enda mere styr ut av.

EDIT: Haha nå er jeg edru og ler litt av det jeg skrev over her! Til informasjon gråter jeg omtrent aldri når jeg er ute, bare så det er sagt. Fikk bare et innfall i går om at dette kunne være et bra blogginnlegg. Vel, jeg angrer. Det er vel kanskje derfor man får fyllenerver også? Emmm yes i think so. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg