Julia i et nøtteskall

Til dere som har gitt uttrykk for at jeg er forbildet deres; slutt med det. Finn dere et annet forbilde. Jeg er ingenting å se opp til. Jeg er en relativt vimsete person som heller vil bruke søndags ettermiddag til å sove på sofaen i fem timer, enn å lese til eksamen. Noe som betyr at jeg må gjøre det nå. Vedder på at jeg ikke kommer til å gidde å gjøre det nå engang, for så lat er jeg faktisk når det kommer til ting jeg egentlig ikke har lyst til å gjøre. Jeg suger i ting som er kjedelige, og finner ikke et gram motivasjon til å gjennomføre det uansett hvor viktig det er. Ting jeg liker derimot, der er jeg dritflink. Flink til å shoppe, feste, bruke penger, sove når jeg egentlig ikke kan sove, overse problemer. Dette er et kort sammendrag av ting jeg er flink til. Jo, så liker jeg jobben min også, og håper jeg kan bli dritflink til den også. Har planer om det iallefall.

Ellers er jeg over gjennomsnittet spontan, og ser ikke alltid konsekvensene av ting jeg gjør. "Det ordner seg alltid" har mer eller mindre ubevisst vært mitt livsmotto. Ting har jo alltid ordnet seg for meg, uansett hvor alvorlig det har vært. Men den dagen da jeg har kjørt meg selv heelt i kjelleren må jo komme en gang den også, og da er det ikke sikkert ting ordner seg lenger? Jeg er faktisk redd for meg selv, og det er absolutt ingen god følelse. Redd for at jeg selvforskyldt kommer til å gjøre noe slik at livet mitt blir satt på hodet. Akkurat nå går livet mitt bare oppover for hver dag som går, og jeg elsker det. Det er også derfor jeg er redd for at snart må det jo snu? Man kan ikke gå rundt uten bekymringer hele tiden, det nekter jeg å tro. 

Og ja, enda en negativ ting med meg selv er at jeg har hukommelse som en gullfisk. Tittet nettopp opp på tven i to sekund, og på den tiden glemte jeg helt hva jeg skrev om over bildet. Lat er jeg også, så jeg gidder faktisk ikke scrolle oppover for å lese igjennom teksten, for å komme inn i rytmen igjen. Jeg er ganske sikker på at jeg trekker fram alle mine dårlige egenskaper, noe som er utrolig deilig. Jeg liker ikke at mennesker jeg ikke kjenner har forventninger til meg, derfor er det like så greit at jeg fremstiller meg selv i et dårlig lys før andre rekker å gjøre det.

Og jo, jeg har også fått hørt at jeg er en bitch. Eller jeg kan virke som en bitch for mennesker jeg nettopp har møtt, noe både jeg og en av mine beste venninner Martine ble helt sjokkert av å høre. Jeg ble iallefall sjokkert. Vet ikke om Martine mente det eller bare latet som. Uansett. Da har jeg enda en ting å sette opp på listen: Jeg virker som en er-bedre-enn-alle-sammen-bitch. Noe jeg faktisk skal tenke over framover for å motbevise, selvom jeg er jævlig lat og driter egentlig i det. Men jeg hater slike mennesker, og har absolutt ikke lyst til å bli oppfattet slik. Jeg er egentlig ganske hyggelig, iallefall mot de som er hyggelig mot meg. 

Dette blogginnlegget har forresten ingen mening, det er bare for å utsette å starte å lese på eksamen. Julia i et nøtteskall.





ole

05.05.2013 kl.23:40

...

Synne Eilen Bråten

06.05.2013 kl.00:16

HAHA, akkurat som om jeg skulle sagt det selv!

Maria Isabell

06.05.2013 kl.11:24

Hahaha! Du prøver ihvertfall ikke fremstille deg som perfekt og det liker jeg! ;) Men trøst deg med det Julia. Du får mer selvdisiplin med alderen. Jeg var akkurat sånn når jeg var yngre, men etter at jeg begynte å studere på høgskolen og fikk meg jobb i etterkant har jeg blitt mye mer strukturert og selvdisiplinert :) Don't you worry!

julianyland

06.05.2013 kl.12:54

Maria Isabell: Det får jeg virkelig håpe altså, får bare vente å se! :-D

tina

06.05.2013 kl.13:42

du er dritkul derfor er du perfekt kan vi bli bestevenner?

Skriv en ny kommentar

hits